2050-utfordringen

Professor Frank Mitloehner fra University of California hadde et kraftfullt foredrag om klimagassutslipp fra melk- og kjøttproduksjon. Han startet med å forklare det store bildet og det han kalte «The 2050 Challenge». I år 2050 vil det være 9,5 milliarder mennesker på jorda. Dette er tre ­ganger så mange mennesker som i år 1950. Problemet er at vi ikke har tre ganger så mye ressurser. Professor Mitloehner viste noen tankevekkende plansjer som viser at 90 prosent av den fremtidige befolkningsveksten vil skje i Afrika sør for Sahara og i deler av Asia. Dette er også noen av de om­­rådene som kommer til å bli ­hardest rammet av fremtidige ­klimaendringer. For eksempel kommer land som Niger og Nigeria til å oppleve henholdsvis 219 og 115 prosents befolkningsvekst, og i India er det stipulert en økning i befolkningningen på 24 prosent. Med dette som bakteppe mente Professor Mitloehner at drøvtyggeren kommer til å bli svært viktig fordi sytti prosent av verdens jordbruksareal er det kun drøvtyggere som kan nyttiggjøre seg. Dette arealet kan ikke brukes til noe annet. Han mente også at det var et stort feilsteg å redusere husdyrproduksjonen fordi halvparten av all gjødsel som brukes på dyrkbar jord i verden i dag er husdyrgjødsel. Dersom alt dette skal erstattes av handelsgjødsel vil det føre til enorme klimagassutslipp sam­tidig som vi har begrenset tilgang på enkelte mineraler.

Fordi sytti prosent av verdens jordbruksareal er det kun drøvtyggere som kan nyttiggjøre seg

Intensive produksjonssystemer

Professor Mitloehner snakket også en del om klimaeffekten av å intensivere produksjonssystemene. Som et eksempel viste han fram en grafisk framstilling av sammenhengen mellom ytelses­nivå og utslipp av klimagasser. Desto høyere melkeytelse, desto lavere klimagassutslipp per kilo melk. Det skal sies at foredraget var i stor grad tilpasset ameri­kanske forhold med tilgang på og bruk av andre fôrråvarer enn det som er vanlig i Norge, i tillegg til helt andre priser på melk og kjøtt.

Monner lite om tyskerne blir veganere

Kritikerne av kjøttindustrien bruker ofte globale utslippstall for å forklare hvorfor vi må redusere ­kjøttforbruket. Professor Mitloehner argumenterte i sin presentasjon for at det ofte er utviklingsland med ekstensive produksjonssystemer som har høyest utslippsintensitet fra landbruket. Da må vi bidra til å øke matproduksjonen i disse ­landene og redusere utslippene. Vi kan ikke fjerne livsgrunnlaget deres. Tyskland står for omtrent to prosent av verdens klimagassutslipp. Dersom hele den tyske befolkningen blir «veganere over natta», som Professor Mitloehner brukte som eksempel, ville det ifølge han ikke engang merkes på utslippsregnskapet. Dette er fordi utslipp fra melk – og kjøttproduksjon i vestlige land bidrar med en forsvinnende lav andel av de totale utslippene.

Som et apropos til at kua får skylda for klimaendringene fortalte Professor Mitloehner at bare i USA kjøpes det kjæledyrfôr som kunne mettet 70 millioner mennesker. Det nevnes aldri i debatten, men det skjer ikke helt uten utslipp av klimagasser dette heller ifølge professoren.

Lovende testresultater med fôringrediens

Dr. Peiren gjennomgikk også noen forsøksresultater med fôr­ingrediensen 3-Nitrooxipropanol (3-NOP). Dette er en fôringrediens som ­blokkerer den enzymatiske om­dannelsen fra hydrogen til metan, og er dermed ansett som en av de mest lovende metodene for å redusere metangassutslippet gjennom fôring. Dette er spesielt interessant for oss i Norge ettersom Tine og Nortura nå planlegger fôrings­forsøk sammen med leverandøren av produktet for å teste ut dette under norske forhold. Det var gitt 17 gram 3-NOP per ku og dag, og det ble testet tilsetting i både surfôr og i kraftfôr. Resul­tatene viste en statistisk sikker reduksjon i både metangass­produksjon i gram metan per dag (-25 prosent) og i gram metan per kg EKM (-23 prosent). Det ble derfor konkludert med at denne fôringrediensen er svært lovende som et tiltak for å redusere metangassutslippet på gården.

Metangass er en kortlevd klimagass som er nedbrutt i atmosfæren ­etter bare 12 år

Metangass fra drøvtyggere er bedre enn sitt rykte

Dr. Michelle Cain fra University of Oxford hadde et spennende ­foredrag om klimagassen metan. I dag er det slik at det internasjonale klimapanelet IPCC (Inter­governmental Panel on Climate Change) anbefaler en omregningsfaktor (GWP100) på 28 når man skal regne om metan til CO₂-ekvivalenter. Dr. Cain fortalte at metangass er en kortlevd ­klimagass som er nedbrutt i ­atmosfæren etter bare 12 år, i motsetning til CO₂ som bruker opptil 1 000 år før den er nedbrutt. Dette tas det overhodet ikke hensyn til i dagens beregninger med GWP100. Dermed foreslår hun og hennes kolleger en altern­ativ og mer korrekt måte å beregne oppvarmingspotensialet til metangass. Denne metoden er basert på dagens metodikk og de kaller den GWP*. Metodikken tar høyde for den korte levetiden til metan. I foredraget ble det presentert tall som viser at dersom antallet drøvtyggere er stabilt vil også metankonsentrasjonen over tid være stabil (ikke akkumuleres). Dette er en viktig forskjell fra CO₂ fra fossile kilder der gassene akkumuleres i atmosfæren.

Dersom dette publiseres i IPCC sin neste hovedrapport og tas hensyn til av EU og norske myndigheter, så vil det ha stor effekt på størrelsen og land­brukets andel av de totale ut­­slippene. Men dersom landbruket skal kunne påstå at de bidrar til en «nedkjølingseffekt» av jord­kloden så må metangassut­slippene reduseres med ca. 25 prosent ifølge Dr Cain.