Heller tørt og møkkete enn rent og vått

En prosjekt i New Zealand undersøkte hva kyrne foretrakk av tre ulike underlag i liggebåsen- De tre alternativene var tørr sagflis (40 prosent tørrstoff), tørr sagflis blandet med møkk (40 prosent tørrstoff) og fuktig men ren sagflis (20 prosent sagflis). Kyrne foretrakk nesten alltid det rene og tørre underlaget og valgte nesten alltid et underlag med møkk så lenge det var tørt framfor et fuktig underlag. Daglig liggetid på de tre underlagene var 11,7, 10,6 og 4,6 timer.

Kvæg 4/2019

Fasefôring med protein

Resultater og beregninger fra Seges i Danmark viser både høyere ytelse, høyere nitrogeneffektivitet og mindre klimagass­utslipp med fasefôring av protein. Forskerne foreslår 20 prosent råprotein fra dag 1-30 etter kalving, 17 prosent i fra dag 30 til 150 og 15,5 prosent råprotein fra 150 dager til sining. Det kan gi 14 prosent høyere ytelse første måned sammenlignet med
17 prosent råprotein hele laktasjonen. Totalt i hele laktasjonen er det beregnet en økning i melkeytelsen på 7 prosent. Årsaken er at nykalvede kyr ofte kan mangle AAT. Samtidig advares det mot å øke råproteininnholdet utover 17 prosent. Noen gir litt ekstra protein for sikkerhets skyld, men utover 17 prosent gir det ikke økt dekningsbidrag.

Kvæg 6/2019

Klima og økonomi hånd i hånd

En analyse av 142 canadiske besetninger viser at jo bedre produktivitet og økonomi er jo lavere er klimaavtrykket.
En høy melkeytelse og høy andel egenprodusert fôr var viktige faktorer som bidro til dette.

Kvæg 6/2019

Danske erfaringer med ammetanter

Ellinglund Økologi i Danmark prøver ut et opplegg med der ku-kalv får gå sammen en periode, og der kalven går sammen med ammetanter etter separasjon. Opprinnelig var planen at ku og kalv skulle være sammen i tre måneder med separasjon om natten, men det fungerte ikke fordi kua reagerte på atskillelsen med å ikke gi ned melk og bare gå rundt og være urolig. Nå flyttes kalvene to og to sammen med en ammetante når kalvene er rundt 14 dager. De går i en egen boks og når det fungerer bra flyttes de over i en større binge med djupstrø med flere kalver og ammetanter. De er på beite om dagen og i bingen om natten. Tilveksttallene er gode (opptil 1 500 gram pr. dag), men på et lite materiale. Med flere ammetanter blir det også nok melk til de minste kalvene. Erfaringen er også at kyrne raskt kommer opp i melk etter at kalven er tatt fra etter 14 dager.

Kvæg 6/2019

Alle har plikt til å varsle

Alle har plikt til å varsle ved mistanke om at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Vi minner om paragraf 3 i Lov om Dyrevelferd: Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Øverst på Mattilsynets nettsider (www.mattilsynet.no) er det en knapp merket «varsle oss». Ved å klikke på knappen åpnes et enkelt skjema som kan fylles ut. Den som varsler, kan velge å være anonym. Hvis en velger å være anonym er det ekstra viktig at informasjonen som gis er så fullstendig som mulig.

www.buskap.no

To-trinns melkefôring av kalv

Mye melk de første 4 ukene etterfulgt av moderate melkemengder i 3-4 uker har i canadiske forsøk hatt positiv effekt på melkeproduksjonen.

Konkret vil den canadiske oppskriften tilsi 8-10 liter melk pr. dag de første 4 ukene og gradvis nedtrapping (f. eks. 1 liter pr. dag) til 5-6 liter pr. dag fra 5 - 7 uker. Bare en daglig melkefôring siste uke før avvenning. To-trinnsstrategien skal gi større opptak av kraftfôr. Forsøk har vist opptak på 1200 gram pr. dag ved avvenning sammenlignet med 800 gram for kalver på konstant melkenivå.

Gå inn på nyhetssaken på www.buskap.no og les mer om to-trinns melkefôring av kalv.

Oppdag diaré tidlig

Tidlig oppdagelse av diare hos kalv har mye å si for utfallet. Sarah Morrison mener det begynner med å innse at kalvene er mest utsatt for diare fra 10 til 14 dager gamle. At de drikker melka saktere eller ikke drikker opp alt er sammen med gjødselkonsistens tegn på at ikke alt er som det skal være. Det er viktig å følge med på kalvenes hud og øyne og se etter tern på dehydrering. Øynene skal være glinsende og ikke innsunkne og hvis en trekker opp en hudfold i nakken skal den trekke seg tilbake i løpet av 2 sekunder. Tar det 6 til 8 sekunder før hudfolden er borte er kalven dehydrert.

Hoard`s Dairyman 10. mai 2019

Grasmelk i tyske butikker

Bladet Mælkeproducenten melder at lavpriskjeden Lidl har begynt å skifte ut vanlig melk med grasmelk i 1 500 butikker i nord-vestlige Tyskland. Grasmelk betinger at kyrne er på beite minst 120 dager i året, seks timer om dagen og at de fôres kun med GMO-fritt fôr. Aldikjeden i Tyskland har også introdusert grasmelk i sine butikker. Her er det krav som er satt i samarbeid med dyrevernorganisasjonen Tierwohl. Også her er kravet minst 120 dager på beite pluss adgang til uteareal hele året, maksimal besetningsstørrelse på 600 kyr og minst 6 kvadratmeter pr. ku i fjøset.

Mælkeproducenten 03/2019

Immunsrespons ­stjeler energi

Å bekjempe sjukdom er energikrevende, og en kraftig immunsrespons som svar på en sjukdom kan resultere i at så mye som 2,25 kg glukose omdirigeres fra melkeproduksjon og reproduksjon, sa uttaler Donna Amaral-Philips fra University of Kentucky. Derfor har sjukdom tidlig i laktasjonen langvarige effekter på reproduksjonen til ei ku. Ei ku som diagnosiseres med minst en klinisk sjukdom innen 21 dager etter kalving har større sannsynlighet for ikke å være drektig 150 dager etter kalving.

Hoard`s Dairyman 10. mai 2019

Diskutabel omregning av metan til CO₂

En artikkel i det svenske fagbladet Husdjur siterer Michelle Cain, som er forsker ved Oxford University, som sier at en kubesetning med samme antall kyr slipper ut like mye veksthusgasser som et stengt kullkraftverk. Så lenge kubesetningen er konstant i antall kyr øker ikke klimabelastningen.

Den mest vanlige metoden å omregne metan til CO₂ er GWP-100 der 1 kg metan omregnes til 25 kg CO₂-ekvivalenter. Brukes GWP-20 (altså effekt etter 20 år) omregnes 1 kg metan til 72 - 86 kg CO₂-ekvivalenter.GWP-metoden har blitt kritisert for ikke å ta hensyn til at metan er en mye mer kortlivet klimagass enn CO₂. En annen metode er GTP (Global Temperature Change Potensial). Den beregner effekten på temperaturstigningen etter et visst antall år. GTP-100 omregner 1 kg metan til 4 kilo CO₂.

Metoden har også betydning for hvilken produksjonform som gir størst utslipp. En studie fra New Zealand viser at brukes GTP-100 er det ekstensiv melkeproduksjon som gir lavest klimaeffekt, mens brukes GWP-20 er det intensiv produksjon som gir lavest utslipp. New Zealand har også beregnet at bare 1 prosent av tilført nitrogen gir lystgassutslipp ved beite, mens FNs klimapanel (IPCC) har beregnet hele 60 prosent høyere utslipp.

På www.buskap.no finner du lenke til artikkelen Kornas rapar påverkar mindre än man trott i Husdjur.

Kalver endrer atferd før de får diaré

Et forskningsprosjekt fra New Zealand forteller at drikkeatferden hos kalver endrer seg noen dager før de får diaré. Kalvene drikker mindre melk og bruker lenger tid ved drikkekaret. Kalvene får også færre men lengre liggeperioder når diaré er i anmarsj. Temperaturen målt med infrarødt kamera steg også før kalvene viste tegn på klinisk sjukdom. Funnene viser at det kan være mulig å lage systemer til automatisk overvåkingssystemer som kan gi varsel om diare før kliniske symptomer oppstår.

Kvæg 6/2019

Melkeproduksjonen øker i Irland

Statistik for melk levert meieri i årets tre første måneder viser oppgang på 8,6 prosent for Irland. Ellers var det økt innveiing i Romania (7,9 prosent) og Estland (6 prosent). I Danmark var økningen på 2,3 prosent, mens det gikk ned med 0,3 prosent i Finland og 0,5 prosent i Sverige.

Husdjur 6-7/2019