Kjøtt

Rasepoengene ved klassifisering av slakt gir store utslag

Tilleggspoeng for rase ved klassifiseringen av slakt er ikke noe nytt, men for NRF vekker det større diskusjon enn overgangen til lengdemåling.

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Fagsjef klassifisering i Animalia, Morten Røe kunne berolige med at overgang til lengdemåling ikke har endret snitt EUROP-klasse for NRF.

Fagsjef klassifisering i Animalia, Morten Røe orienterte på et møte i Geno i juni om overgangen fra subjektiv bedømming ved klassifisører til lasermålinger av lengden på slaktet. Målet er å fange opp slakteutbyttet eller som Morten forklarte; vekten av volumet.

Mer kjøtt og mindre bein ved bedre klasse

Konvekse slakt (korte og muskelsatte) gir høyere volumvekt enn lange og mer konkave slakt. Morten presenterte statistikk som viser klar sammenheng mellom EUROP-klasse og prosent kjøtt i fettfri vare. I P- vil prosenten være 71, mens den i E+ er på 82 prosent. Beinprosenten går ned fra 26 i P- til 15 i E+.

Tre elementer

Klassifiseringen består av tre elementer. Det ene er alder, kjønn og rase der det hentes opplysninger fra Husdyrregistret. Kjøttfe får tilleggspoeng, og de tunge rasene mer enn de lette. Lengdemåling og vekt gir en såkalt K-faktor som sier noe om kjøttvolumet. Det tredje elementet som har betydning for avregningen er fettgruppe som fortsatt fastsettes av klassifisører.

Rasegrupper

Basert på de 16 tippoldeforeldrenes rasesammensetning deles slaktene inn i rasegrupper. Det er en rasegruppe for Holstein, en for NRF, Jersey og gamle raser, en for lette kjøttferaser (Hereford og Aberdeen Angus) og en for tunge kjøttferaser (Charolais, Limousin, Blonde d`Aquitaine og Piemontese). Tilleggspoeng for rase gis fordi K-faktoren og EUROP ikke alltid samsvarer. I praksis betyr systemet at NRF må ha vesentlig høyere K-faktor enn et kjøttfeslakt for å havne i samme klasse. På møtet kom ble det stilt spørsmål både ved at NRF og gamle raser behandles som en rasegruppe og at forskjellen er så stor mellom NRF og kjøttferasegruppene (2,25 poeng skiller mellom NRF og Limousine). Overgangen til lengdemåling har imidlertid ikke ført til endring av snitt klasse for NRF-slakt. Mens snittet før lå på 5,14 er snittet etter at lengdemåling ble innført 5,20 (Ung okse per 8. juli 2019).

Spisekvalitet fraværende

Kvalitetsparametre som mørhet og fettmarmorering er helt fraværende i EUROP-systemet og det mener mange er en svakhet. Det kan derfor stilles spørsmål ved i hvor stor grad klassifiseringen avspeiler slaktets markedsverdi. På samme måte som det gis tilleggspoeng for rase kunne en tenke seg at det ble gitt tilleggspoeng for eksempel for kastrat og ung ku.

EUROP et politisk spørsmål

Morten Røe sa vi kunne valgt bort EUROP-systemet I Norge. Selv om det kan være fordeler med å være harmonisert med EU på dette området hadde det vært fullt mulig for eksempel å bruke K-faktoren i stedet for EUROP-systemet. Han fortalte at på sau blir det diskutert å gå over til annet klassifiseringssystem. Det eneste som er sikkert er nok at diskusjonen om klassifiseringen av storfeslakt vil fortsette.

Tabell. Tilleggspoeng for Ung okse
Rasegruppe	Tilleggspoeng
Holstein	-0,73
NRF, Jersey, gamle raser	0
Lette kjøttferaser	0,96
Tunge kjøttferaser	2,14