Opprett-
holde seterbruket inn i framtida
Framtidsretta fjøs med god produksjon i en mer moderne driftsform.
Langsetra i Tynset kommune i Hedmark
Karin og Olav Østigård
Kvote 2019 på 186 395 liter
Avdrått: 7 429 kg EKM
Andel mjølk fra juni til september i 2018: 35 prosent
Aktuelle for moderne og framtidsrettet bruk av utmarka.
Langsetra er en del av Tynsetåsan og ligger ei drøy mil fra sentrum i Tynset i Hedmark. For familien Østigård er det ikke noe tema å bo hjemme i sommerferien. Setra har det meste en familie kan drømme om. Rom for å ta imot besøk, moderne kjøkken, bad, seteridyll i naturskjønne omgivelser, 780 meter over havet. Familien bor rett og slett på setra. Ane Frederikke på 10, Torstein på 15 og Vilde på 18 er samstemte, dette er sommerferie. Mor og far fyller på med spennende utfordringer slik at arbeidsoppgavene tilpasses interesser og alder. På mitt spørsmål om de ikke ønsker å åpne setra for besøkende svarer brukerparet at dette skal være ei virkelig seter og ikke en «Disney-variant». De er likevel ikke fremmed for å tenke mer målretta møteaktivitet, men for familien er det primære å opprettholde og utvikle seterlivet. Målrettet bruk av utmarksressurser er viktig for norsk landbruk, og Karin og Olav ser at antall aktive setrer med mjølkeku reduseres. Likevel er det gledelig at noen velger å investere i nye seterfjøs.
Moderne setring
På Langsetra er det verdt å legge merke til skiftebeiting med ulike skifter, der kyr i produksjon beiter først og kviger og sinkyr beiter etter. Halvparten av skiftene høstes en gang, for å tilpasse veksten tidlig og seint i sesongen. Skiftene tilpasses arronderingen, veksten og beitetrykket og pusses og gjødsles. I 2018 ble gangveien til de ulike skiftene og til utmarksbeitet oppgradert. Stein ble brukt som bærelag, toppet med elvegrus. Veiene er lagt litt høyere enn omgivelsene. Selve kustellet tar 6 timer per dag, og da er flere i familien involvert. Det er mye som skal følges opp når så mange dyr går i samme flokken. Når dyra kommer inn fra utmarksbeite deles flokken, de som mjølker til mjølking og den andre delen til litt belønningsfôring med kraftfôr før de ledes ut til etterbeiting.
Jevnlig pussing og gjødsling
For å få opp igjen bra beite til sensommeren kreves det både jevnlig pussing og gjødsling. Med tanke på det kraftige skogsbeitet først på sommeren, kreves det også at innmarksbeitene tilpasses slik at en bra vomstruktur opprettholdes. Analyseresultatene fra tankprøvene brukes aktivt i valg av skifter og bytting av kraftfôrslag utover sommeren (Elite 80 til Elite 70). I tillegg er det lagt opp vannposter på jordstykkene som skal sikre en tilstrekkelig vanntilgang til alle dyrene.
Målrettet bruk av utmarksressurser er viktig for norsk landbruk og noe Olav også prioriterer. I ti år har han benyttet seg av Telespor sine radiobjeller. Disse gir en god oversikt over hvor dyrene befinner seg til enhver tid, og han kan se hvordan de varierer beitingen gjennom sesongen.
– Selvsagt har også utmarksbeitingen både fordeler og ulemper. En kan vel si at det er dyra som styrer klokka. Men så får jeg både spreke og friske dyr, sier bonden.
Fjøs med flere muligheter
Nyfjøset er bygd sammen med deler av gamlefjøset som er bevart og fått ei framtid med kalveavdeling og «rekvisitarom». Fra det lave gamlefjøset øker takhøgden formidabelt og i stedet for å gå ned i ei mjølkegrav kommer kyrne inn fra bakkeplan som ligger høyere i terrenget. Mjølkestallen som er en 1x5-stall har i stedet for ei smal grav for mjølking et svært bredt flerbruksareal. Oppe på veggen er det stor vindu fra det store loftsrommet med liggeplasser for flere gjester og møterom. I underetasjen ligger mjølkerom, bad og omkledningsrom i tillegg til et moderne kjøkken.
Overvåking av flokken
På Langsetra er Torstein på 15 godt i gang med å fly drone. Målet er overvåking av flokken med dyr når de er på utmarksbeite. Hjelpemidler for kulogistikk og overvåking i utmark, ja familien er svært positiv til nyvinninger som kan være med å lette arbeidet. Det å flytte en så omfattende mjølkeproduksjon, og utnytte utmarka optimalt, er et resultat av nitid arbeid over tid for å forbedre og utvikle setra.
Økonomisk stimulering av seterdrift
50 000 kroner i tilskudd for setring forutsatt at det leveres mjølk i minimum 6 uker
Tilskudd til alle dyr som går på utmarksbeite
Innovasjon Norge kan gi tilskudd til opprusting/nybygging av seteranlegg
Tilskudd til tiltak i beiteområder som for eksempel gjerding og overvåking av beitedyr. Kan også gis til enkeltbrukere.