Hindre spredning av sjukdom

Det er tre sjukdommer storfe­næringa i dag jobber for å redusere; digital dermatitt (smittsom hudbetennelse i klauvområdet), BRSV (luftveissjukdom) og BCoV (diaré). Andre sjukdommer det er viktig å unngå spredning av er smittsom mastitt forårsaket av Str. agalactiae og andre mastitter. Det er også viktig å ha et system for livdyrhandel som kan hindre smittespredning av nye smittestoff som kommer inn til landet. Den mest truende bakterien i dag er Mycoplasma bovis. Det er en sjukdom som gir store tap i mange av våre naboland. Den kan gi alvorlig jurbetennelse, lunge- og leddbetennelse (se side 39).

Hva sier de nye anbefaling­ene?

I dag vises både forekomst av klauvsjukdommene og frekvensen av klauvskjæring i Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen dersom klauvskjæring og diagnoser er rapportert inn. Besetninger som har dokumentasjon på klauvhelsa i kontrollene er de sikreste besetningene å kjøpe livdyr fra. Fra besetninger med kjent forekomst av digital dermatitt de siste to år anbefales det at det ikke selges livdyr til andre besetninger med mordyr.

«Klauvhelsestatus» innføres neste år. Da vil en besetning få enten grønn, gul eller rød klauvhelse­status. Denne statusen vil vises i Dyrehelseportalen, Kukontrollen og i Storfekjøttkontrollen. For å ha grønn status vil følgende krav gjelde:

1. Besetningen beskjærer klauver og rapporterer dette inn. Det skal gjøres enten av klauv­skjærer eller av produsenten sjøl. Hvis produsenten sjøl skal utføre klauvskjæringen må denne ha gjennomført ny­begynnerkurs i klauvskjæring arrangert fra 2019 eller seinere for å få godkjent rapporteringa som grunnlag for «klauvhelse­status». I løpet av siste 12 måneder skal du ha inspisert/beskåret minimum det antall kyr som utgjør 90 prosent av antall hunndyr eldre enn to år. Det vil si at hvis du skjærer en gang og har 20 dyr eldre enn to år på tidspunktet for klauv­skjæring, må minst 18 av dyra beskjæres/inspiseres i klauvboks.

2. Alle klauvlidelser skal rapporteres inn.

3. Det skal ikke ha vært påvist digital dermatitt i besetningen de siste 2 år.

4. Det skal ikke ha vært mer enn to tilfelle av klauvspalteflegmone siste 6 måneder.

For lite klauvskjæring gir rød status

Inntil vi har denne statusen vil praksis derfor ikke bli vesentlig annerledes enn i dag. Den største forandringen, innføring av klauvhelsestatus, kommer til å medføre er at en besetning får rød status hvis det ikke er beskåret nok dyr i besetningen siste 12 måneder. Et dyr er beskåret når det er undersøkt i klauvboks og beskåret ved behov. Røde besetninger regnes som risikobesetninger og vil ikke kunne selge dyr til andre besetninger med mordyr, kun til reine oppfôringsbesetninger.

Dokumentasjon på BRSV og BCoV

I tillegg skal det foreligge dokumentasjon på BRSV og BCoV, i form av prøvesvar som er nyere enn 12 måneder. Det er ingen restriksjoner på salg av livdyr fra besetninger som er røde for ett eller begge virus. Men grønne besetninger bør absolutt kjøpe dyr fra andre grønne besetninger. Status vises i Dyrehelseportalen, Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen.

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe finner du her: https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/nye-helsekrav-ved-livdyromsetning-av-storfe/.

Livdyrattester

Fra 1. juli i 2018 innførte kjøttbransjen krav om at livdyrattestene skal være på formular fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. Det er en buskapsattest og en individattest. Individattesten finnes som «Stambok/helseatt. individ» under fanen «Rapporter» i Kukontrollen. Dette gjelder både når dyret følges av veterinærattest og egenerklæring. For besetninger som ikke er med i noen produksjonskontroll skal de samme attestene i pdf-versjon fylles ut. Pdf-versjonen finner du her: https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/livdyrattest/

Det anbefales at avlsdyr skal undersøkes i klauvboks i for­bindelse med skriving av veterinærattest.