Mycoplasma bovis
– en uønsket gjest i norske fjøs
Som et tiltak for å bevare Norge fritt for Mycoplasma bovis blir det nå tilleggskrav om testing av all sæd som importeres.
Veterinær, forsker og fagansvarlig for drøvtyggere ved Veterinærinstituttet
thea.benedicte.blystad.klem@vetinst.no
Lungebetennelse med hoste er en vanlig sjukdomsform ved M. bovis-infeksjoner hos kalv. Foto: Ingrid Toftaker
Mycoplasma bovis er en bakterie som kan gi alvorlig smittsom sykdom hos storfe. Bakterien er utbredt på verdensbasis, og forekommer også i våre naboland. I Danmark ble bakterien påvist første gang i 1981, i Sverige i 2011 og i Finland i 2012. Per i dag er Norge og Island de eneste landene i verden der M. bovis aldri er påvist.
Flere typer sykdommer
Infeksjon med M. bovis kan gi opphav til flere typer sykdom. Av de vanligste sykdomsformene hos både kalv og voksne dyr er lungebetennelse med hoste, feber og snørring og leddbetennelse som gir hovne, ømme ledd og halthet. Hos kyr er kronisk jurbetennelse vanlig, mens hos kalver kan man iblant også se mellomøre – og hjernehinnebetennelse. Dyra kan i tillegg bli smittet og uten at man ser sykdomstegn.
Svært tapsbringende
Erfaringer fra landene der M. bovis nylig har blitt introdusert, har vist at dette er en svært tapsbringende sykdom som er vanskelig å behandle og utrydde. Behandling med antibiotika fungerer ofte dårlig og det er også rapportert om en økende forekomst av antibiotikaresistens. Verden følger for øyeblikket spent med på New Zealand og deres iherdige forsøk på å utrydde M. bovis. Bakterien ble introdusert der i 2017 og mer enn 80 000 dyr har blitt slaktet som følge av dette.
Bakterien smitter vanligvis via tett og gjentatt kontakt mellom dyr. Den kan også overføres indirekte med utstyr som har vært i kontakt med smittede dyr som brukes på friske dyr. Bakterien kan skilles ut fra smittede dyr på slimhinnene og fra alle slags sekreter, inkludert neseflådd, vaginalsekret, melk og sæd.
Kan overføres med sæd
I en finsk forskningsartikkel fra 2018 ble sæd som var brukt til kunstig inseminering for første gang beskrevet som en kilde til M. bovis-infeksjon i to storfebesetninger. Introduksjonen av M. bovis førte til utbrudd av jurbetennelse i begge besetningene.
Tilleggskrav om testing ved sædimport
Med bakgrunn i denne kunnskapen og den gode situasjonen vi antar at vi har i Norge, er det svært lite ønskelig at vi får introdusert M. bovis. En annen viktig årsak til at vi frykter dette, er at bakterien er så vanskelig å bli kvitt hvis den først blir introdusert til norske storfebesetninger.
Siden sæd brukt til kunstig inseminering er en mulig smittevei, ble det nå i 2019 vedtatt av Koorimp at testing av sæd for M. bovis skal være et tilleggskrav ved import av sæd. Analysene utføres ved Veterinærinstituttet der en PCR-metode er etablert for påvisning av bakterien i sædstrå. Et strå fra hver importerte batch vil bli testet. Den importerte sæden kan benyttes dersom analysen for den gjeldende batchen er fri for M. bovis.