Liker å gjøre det enkelt
Ralf og Katrin Sanderink med opprinnelse henholdsvis fra Nederland og Tyskland har bygd opp en holssteinbesetning med 630 kyr og har bra overskudd med dagens melkepris.
rlr@geno.no
Sanderink, Ribe i Danmark
Katrin og Ralf Sanderink
11 ansatte
630 holsteinkyr
Avdrått på 10 602 kg EKM
Produksjon på 6 636 tonn EKM
4 630 dekar
Fjøset som ble bygd i 2011 med 200 liggebåser. Det er gitt tillatelse til et tilsvarende bygg ved siden av og det er årsaken til at taket ikke er trukket lenger ut. Gardiner bare på andre sideveggen.
Ralf Sanderink valgte 2x25 parallellstall framfor melkeroboter av økonomiske grunner.
Ralf kjøpte gården og flyttet fra Nederland i 1987. Katrin flyttet inn i 1998. Utgangspunktet var 100 kyr og 850 dekar som er utvidet blant annet ved kjøp av to nabogårder i 2012 og bygging av nytt fjøs i 2017. I dag er det 630 kyr i besetningen som leverer 6 636 tonn med melk i året (EKM). De 4 600 dekarene med jord er i samlet rundt gården.
Gården er en kontinuerlig byggeplass
I starten tok Ralf mange små skritt for å utvide driften, men senere har farten akselerert med kjøp av nabogårder og bygging av fjøs. Ralf forteller at han valgte bort robotmelking av flere grunner.
– Det er mer fleksibelt og billigere å melke i en melkestall. Mange investerer i melkerobot uten å redusere antallet ansatte.
Kyr tidlig i laktasjonen er i gamlefjøset og melkes i melkestallen der (2x14), mens resten av kyrne melkes i en ny melkestall bygd ved siden av nyfjøset. Den nye melkestallen er en 2x25 parallellstall med fast exit. Avdråtten var forrige år på 10 602 kg EKM, men Ralf forteller at den nå har økt til 11 500 og han tror den snart vil være på 12 000 kg EKM.
Overskudd
Ralf Sanderink har fått tillatelse til å bygge ut til 1 000 kyr og planen er å gjøre det.
Ralf ønsker å gjøre ting enkelt, billig og effektivt. Han kan vise til høye melkeinntekter og middels kostnader pr. ku som gjør at han går i null med en melkepris på 31,5 eurocent. Med dagens melkepris på 35,5 eurocent (ca. NOK 3,45) går driften i pluss selv når det regnes inn avkastning på kapitalen. Men med høy gjeld er Ralf opptatt av at de ikke har råd til feil management-beslutninger. Dyrevelferden blir en kritisk faktor i en produksjon med så høy avdrått som her, og Ralf mener de trenger å forbedre dyrevelferden både for sinkyrne og kyrne i de første ukene etter kalving. En gammel overbygd plansilo brukes som velferdsavdeling for kyr som trenger litt ekstra oppfølging. I motsetning til mange andre melkebruk er det ikke kun melkeproduksjon på gården. På 650 dekar er det potet, og dette gir driften et ekstra bein å stå på med en årlig omsetning på 300 000 euro (ca. NOK 2,9 millioner).
Mer fleksibelt og billigere å melke i en melkestall
Sengebåsene er fylt med sand og med madrass over. Siden gjødsel leveres til et nærliggende biogassanlegg kan ikke Ralf ha sand i gjødsla.
Fem slåtter
Et normalår høstes graset fem ganger fra slutten av mai til slutten av september. Jorda er tørkeutsatt, men god tilgang til grunnvann gjør at det vannes rutinemessig, og dette er arbeidskrevende. Kommunale regler setter et tak på 150 kubikkmeter med vann pr. dekar. Reglene er også slik at det må pløyes hvert femte år for å unngå at jordet blir klassifisert som permanent grasareal. Har det først blitt det er det ikke lenger anledning til å pløye.
Kumiksen består av ca. 2/3 grassurfôr og 1/3 maissurfôr pluss kraftfôr og mineraler. Ralf synes kompaktfôr (se reportasje side 103 fra en som bruker det) tar for lang tid å lage og at det er for energikrevende.
Alle kalver får fire liter råmelk med sonde og oppstalles i enkeltbokser i tre uker. Det er fem avdelinger med 12 bokser i hver og de tømmes helt og rengjøres før neste innsett. Kalvene vaksineres mot luftveisinfeksjoner, og ellers er litt utfordringer med diaré.
Tvungne til tariffavtaler
Fagforeningene i Danmark har i praksis fått gjennom at alle bønder må inngå tariffavtaler og forholde seg til framforhandlede lønns- og arbeidsvilkår. Dette er ikke offentlige krav, men en fagforening som organiserer mange Arla-ansatte aksjonerer mot bønder som ikke inngår tariffavtaler. Siden de er en sterk fagforening i Arla betyr det at meierikonsernet vil stoppe å hente melk hvis tariffavtale ikke kommer på plass. Ralf forteller at han har valgt å inngå tariffavtale med såkalt gul fagforening framfor en rød, noe som ifølge han gir litt større frihet. Timelønnen for ansatte fra EU er 22,5 euro (ca. NOK 220), mens det må betales mer pr. time for personer fra land utenfor EU.
Ta vare på de ansatte
På spørsmål om utfordringene framover svarer Ralf at det er å klare å redusere kostnadene og ta godt vare på de ansatte. Han er også spent på hvordan restriksjonene på fosfat vil slå ut, men er bestemt på at målet er å utvide produksjonen til 1 000 kyr som gården har fått tillatelse til. Ralf og Katrin har tre sønner, men ingen har foreløpig sagt de vil ta over.
- Jeg vil ikke at noen av dem skal ta over bare for å gjøre meg lykkelig. De må like dette, slår Ralf fast.