Melkefeber

Melkefeber er en sykdom hos kua som inntreffer rundt kalving. Sykdommen oppstår når kuas evne til å frigjøre kalsium fra skjelettet og ta opp kalsium fra tarmen blir utilstrekkelig i forhold til behovet. Grunnlaget for det store kalsiumbehovet rundt kalving er produksjon av melk og især råmelk.

Gjennomsnittlig inneholder to liter råmelk den samme mengden ­kalsium som totalt er i blodet på et gitt tidspunkt. Annen forskning viser et enda større kalsiumtap ved kalving - at 2 kg råmelk inneholder 1,8 ganger mengden ­kalsium som totalt er i blodet.

Symptomer

Symptomer på melkefeber utvikles gjennom ulike stadier i takt med synkende kalsiuminnhold i blodet og ses i sammenheng med svekket impulsstyring av muskler. Kalsium fungerer som en overfører av impulser fra nerve til muskel, og mangel vil føre til økende grad av lammelse.

Et stadium som det har vært lite fokus på er det subkliniske, som opptrer uten tydelige symptomer og som ofte selvhelbredes. I et utenlandsk forsøk ble det funnet subklinisk melkefeber hos 50 prosent av eldre dyr, og i tabell 1 ser vi resultatet fra et norsk forsøk.

Årsaker til melkefeber

Selv om det er flere forskjellige årsaker til melkefeber, kan de fleste relateres til mineralbalansen hos kua før og under kalving. I hovedsak er det balansen mellom magnesium, kalium og kalsium som gjør størst utslag.

Magnesium er en viktig katalysator for mobilisering av kalsium. Magnesiummangel opptrer ofte sammen med melkefeber. Opptak av magnesium forhindres ved høyt kaliuminnhold, og et kaliuminnhold over 25 g/kg tørrstoff (TS) kan senke magnesiumopptaket med opptil 75 prosent.

Kalsiuminnholdet i kroppen reguleres nøye for å sikre et stabilt nivå. For å unngå mangel ved oppstart av ny laktasjon, er det viktig at kua ikke får i seg for mye kalsium før kalving. Dette er for å sette kua i alarmberedskap, slik at mobilisering av kalsium pågår allerede før oppstart av ny laktasjon.

Konsekvenser av melkefeber

Melkefeber gir en stressituasjon hos kua. Sykdommen påvirker kropp og metabolisme negativt, deriblant funksjonen til immunsystemet. Når kalsiumnivået i blodet blir tilstrekkelig lavt vil kalsium trekkes ut fra immuncellene og dette vil kunne redusere deres funksjon. Dette vil kunne gi flere utfordringer i tiden etter kalving.

Jurhelse

Forskning viser at kalsiummangel påvirker jurhelse i stor grad på to måter, gjennom påvirkning av immunceller og på lukkemuskelen i spenen. Forsøk gjort i Norge viser at økt forekomst av melkefeber gir en signifikant økning både på individ- og besetningsnivå av mastitt.

Fruktbarhet

Redusert fruktbarhet forårsaket av melkefeber ses ofte i sammenheng med tilbakeholdt etterbyrd og forsinket sammentrekning av livmoren etter fødsel. Kyr med melkefeber har 3,2 ganger større sannsynlighet for tilbakeholdt etterbyrd. Kombinasjonen av tilbakeholdt etterbyrd og forandret bakterieflora i livmor kan gi betennelse i livmorslimhinnen (endometritt). Kua er frisk, men livmorslimhinnen er forandret. Kyr med melkefeber har en større fare for å få endometritt.

Forskning viser at kyr med subklinisk melkefeber viser mindre synlig brunst innen 60 dager etter kalving, noe som kan forlenge tiden fra Kalving til Første Inseminasjon (KFI). Kyr med subklinisk melkefeber har i tillegg 32 dager forhøyet KSI (Kalving til Siste Inseminasjon). Eldre forskning viser at kyr med klinisk melke­feber har en forlenget tomperiode på 15 dager.

Eget forsøk

Det ble gjennomført et eget forsøk høsten 2018. Totalt var det 15 besetninger med i bacheloren, spredt på Hedemarken og i gamle Sør – Trøndelag fylke. Hos 14 av disse ble det tatt ut 70 blodprøver av sinkyr og 20 grovfôrprøver. Blodprøvene ble analysert for kalium og magnesium og grovfôrprøvene for en pakke som ga mulighet til også regne ut kation/anion-balansen (KAB). I etterkant ble det innhentet relevant data på antall dyr, melkefeberbehand­linger, jurhelse, fruktbarhet og økonomi.

Mineralbalansen hos sinkua

Feil mineralbalanse før kalving vil gi økt forekomst av melkefeber og denne balansen påvirkes i all hovedsak av fôring. Funn i eget forsøk antyder kompliserte sammenhenger mellom mineralbalansen i jord og planter og effekt dette har på mineralbalansen i kua. Dette gjør det både viktig og utfordrende å kunne fremstille et godt og sykdomsforebyggende grovfôr til sinkua.

Mineralbalansen påvirkes også indirekte av oppstalling. Under oppstalling menes det hvor sinkua oppstalles i forhold til melkekyrne, hvor mye grovfôr hun får og ­hvilket grovfôr som tilbys. I mitt forsøk viste det seg at forholdene mellom mineralene i grovfôret viste seg å være vel så påvirkende på mineralbalansen som mineralene isolert sett.

Sammenheng mellom melkefeber og besetningsresultater

Det viste seg å være flere tydelige sammenhenger mellom melkefeberfrekvens og besetningsresultater i de 14 besetningene. Melkefeber­frekvens er regnet ut basert på antall kyr med melkefeber, delt på antall eldre kalvinger (kalving nr. 3 eller høyere). Det ble sett på celletall, mastitt og fruktbarhet. Det ble ­funnet statistisk sikker sammenheng med celletall og fruktbarhet, men ikke med mastitt. Det ble også sett på jurhelse- og fruktbarhetsøkonomi i besetningene opp mot melkefeberfrekvens. Også her ble det funnet statistisk sikre sammenhenger.

Årsaken til sammenhengene på besetningsnivå forklarer jeg ved at økt forekomst av klinisk melke­feber er en indikator på økt forekomst av alle stadier av melke­feber på grunn av årsakssammenhengen med sinkufôret.

Bør lages eget fôr til sinkua

Basert på forskningen og eget forsøk er det viktig å gå bredt inn ved utredning av besetninger med høy melkefeberfrekvens for å kunne finne konkrete årsaker for å klare å kartlegge alle faktorer og for å kunne redusere forekomsten av melkefeber.

Det bør i fremtiden tas ut flere mineralanalyser av grovfôret til sinkua og skille produksjon av sinkufôr og melkekufôr for å sikre mineralbalansen i kua året rundt.

For at dette skal resultere i ei frisk­ere melkeku og bedre økonomi for bonden, bør det bli et større fokus på bønders og råd­giveres kunnskap og bevissthet rundt dette. Forekomst av melkefeber i Norge har vært uendret de siste årene, og det kan forklare at mange bønder og rådgivere ikke ser konsekvensene av melkefeber og muligheten til å redusere forekomsten. Jeg håper at denne ­helhetlige tankegangen om det mineralske samspillet kan inngå i jobben til fremtidens agronom.

Jeg ønsker å takke veileder Thomas Cottis og dyrlegene Knut I. Dragset og Hans G. Bruheim for hjelp til denne artikkelen. Ved ønske om tilgang til hele bacheloren, kildeliste, eller svar på spørsmål ta kontakt med på mail bruheimsateaa@gmail.com eller telefon 41005155.