Bærer preg av god planlegging

For tankbilen som skal hente mjølk er det avgjørende å kunne rygge helt inn til fjøsdøra og at området er skjermet for dyretråkk. Derfor er setra organisert med all dyretrafikk på baksiden av fjøset. Her sluses dyra inn i ventekvea før mjølking. Deretter sluses de inn i mjølkestallen som har fem plasser. Det er lett adgang til manuell tildeling av kraftfôr fra arealet der kyrne går inn til de ulike plassene i en tandem­stall. Fra setertunet kjøres storsekken med kraftfôr inn i seterfjøset. Inngang for besøk­ende og setras personell går gjennom ­smittesluse. Her har og fjøset fått et eget bad som selvfølgelig gjør det mer attraktivt å være på setra over tid. Seterhuset er et modulbygg fra Røroshytta. Og for familien som består av Magnvor og Jon Magne og fem barn i ­alderen 9 - 28 år vil et slikt seterhus være familiens naturlige ­samlingssted på sommerstid.

Alle barna har et tett og nært forhold til mjølkeproduksjon og har deltatt i daglig arbeid på setra i oppveksten. Som foreldrene sier - det er her de har lært seg arbeidsmoral og arbeidsglede. To viktige egenskaper som ikke nødvendigvis står på timeplanen på skolen.

Produksjon tilpasses driftsopplegg

Med 132 000 liter i kvote så er det behov for å tenke kreativt for å få tilstrekkelig lønnsomhet til å ta ut arbeidsvederlag. Magnvor er nå i jobb som tannhelsesekretær. ­Tidligere jobbet de begge kun på gården. Ja, de innrømmer gjerne at det har vært behov for nøysomhet. Det er og noe de bevisst har prøvd å formidle til neste generasjon. Grunnpilarene i gårdsdrifta er bruk av utmark, framfôring av egne og innkjøpte kviger for salg av drektige eller nykalva kyr. Fokus er på oppdrettet av gode kviger som skal kalve inn når de er 24 måneder. De siste årene har de solgt en del kyr i produksjon. Både i 2016, 2017 og 2018 har besetningen 1,5 kalvinger per årsku. De siste årene har de og jobbet hardt med å bedre avls­materialet i besetningen.

— Gode livdyr av mjølkerase burde prissettes bedre, sier Jan Magne. Det harmonerer ikke med prising av kjøttfe.

Til egen besetning er målet friske og fruktbare kyr som produserer alminnelig godt - Jan Magne har ikke noe mål om høyere ytelse. Flere mordyr gir flere kalver noe som generer mer livdyrsalg er ­viktigere. Kvigeoppdrettet utnytter utmarka godt, og radiobjeller gjør at ­Magnvor og Jan Magne kan følge flokken på kartet uten å ha et fysisk tilsyn hver dag. De har og tatt i bruk et nytt beiteområde i Klettdalen, og der beiter nå over 50 storfe fra tre ulike besetninger. Storfe rydder landskapet effektivt, med sitt store daglige opptak av fôr syns det godt der det går mye storfe.

Vinter er plutselig sommer

Noe av utfordringene i Nord-Østerdal er at det knapt finnes noen vår og alt må skje samtidig. ­Våronn, seterflytting og 1. slått, ja naturen eksploderer. Jan Magne ser nå at seterflyttinga ble minst ei uke for sein i år. Arealet han har satt igjen til nattbeiting står i blomstring nå. Ei tidligere flytting om våren og ei tidligere flytting om høsten er det som bør tilstrebes. Gamle datoer for seterflytting som gjerne var rundt 1. juli, nei der er det tre uker å hente. Utfordringa er vinterstengte veger som ikke har tørket opp og andre arbeidsoppgaver. Flokken går både opp og ned, og Jan Magne bekrefter at det er et staselig syn når 80 storfe beveger seg til fjells. For å få til dette er de avhengig av raske «løpegutter og - jenter» som kan løpe i forvegen og stå imot i alle veiskiller. Det er flust av folk som vil være med på flyttinga, men det er ikke alltid at alle er like mye til nytte, men sosialt er det så absolutt.