Bodø-vinden

– Her på Naurstad bløs det bestandig! Enten kjæm han inn fjorden fra vest eller han kjæm fra øst og ut Skjerstadfjorden, fastslår Roger.

Krøttera har alltid frisk luft i det nye fjøset. Det er ingen vinduer i fjøset, bare gardiner langsmed hele fjøsveggen på begge sider. De går opp og ned automatisk etter vær og vind. Inne i fjøset er det alltid en bris, og du kjenner bare et snev av gjødsellukt.

Roger Bakken er sønn av en sterk samvirkemann. Jan Bakken var en foregangsmann i landbruket i Salten og Nord-Norge og profilert tillitsmann i landbrukssamvirket. Jan og Sylvia – som fortsatt bor på gården – drev alminnelig stort og godt.

– Men skulle jeg overta måtte jeg velge et moderne bondeliv som innebar å investere i et helt nytt løsdriftsfjøs. Det hadde konsekvenser å få dette til på den måten jeg ville ha det. Fjøset skulle bli bra for dyra og lettvint for oss som skal arbeide i fjøset og med så lave kostnader som mulig, forteller Roger.

Hvilke valg tok Roger?

Han valgte å bygge fjøset i samme lengderetning som det store lange gammelfjøset. En av grunnene var muligheter for smart sammenkobling og god logistikk.

Et annet vesentlig valg var å bygge full gjødselkjeller. Han valgte bort gjødselkanaler med utendørs gjødselkum. Det ville bli mer komplisert å bygge og innebære større håndteringsutfordringer enn en tradisjonell og god gjødselkjeller.

– Da kunne jeg også øke egeninnsatsen i prosjektet og senke kostnadene. Jeg grov ut hele tomta sjøl. Uten gjødselkum får jeg bedre utnyttelse av arealet rundt fjøset og langt enklere og billigere betongarbeid. Jeg er svært godt fornøyd med dette valget, sier Roger.

Egeninnsatsen har også bestått i tømrerarbeidet og montering av det meste av det tekniske utstyret.

Som fagkyndig bygningsmann har Roger gjort viktige endringer på de opprinnelige planene fra leverandøren. Hans mener de som planla ikke så de praktiske utfordringene og hadde for liten kunnskap om lokale forhold.

Endringer som ble gjort

Det første Roger trekker fram er at hele luftesystemet og innbyggingen av dette ikke tok hensyn til de lokale forholdene – nemlig at det regner horisontalt i Bodø-området. Det kommer ikke dalende ovenfra og rett ned for å samles i takrenna. Dette måtte Roger gjøre endringer på. Han måtte sørge for at innkledningen av systemet sikret mot vanninntrenging.

– Bygget er basert på sandwich-systemet med platebelagt isolasjon, forteller Roger. — Det gjør jo fjøset til en godt temperert arbeidsplass for meg og kyrne også på vinterstid. Det var viktig for meg å velge en løsning som også tok hensyn til at folket skal jobbe i dette bygget i den sureste vintertida.

Da jeg studerte gangvegene i ­planene så jeg at kyrne også beveget seg langs yttervegg på den ene sida. Det åpnet for skadeverk på platene og sandwichen. For å forhindre skader og store reparasjonskostnader – valgte jeg å kle veggene med ­rørgrinder som vern. Da er veggene sikret, for­teller Roger.

Det var opprinnelig planlagt ei spinkel dør og smal døråpning for å slippe krøttera ut av fjøset. Den gjorde Roger bredere og forsterket karmene, for å hindre skade på bygget om dyra «skulle krangle om å komme først ut».

Fôrbrett med helling

Unødvendig fuktighet kan skape utrivelige fjøsmiljø. Dette ville Roger forhindre så langt det var mulig.

– Jeg fikk lagd et fôrbrett med litt helling slik at fuktighet fra fôr og annet siger inn i dyrearealet og ned i gjødselkjelleren. Jeg har hevet alle skiller noen centimeter fra gulvet slik at de ikke sperrer for sig av fuktighet. Det gjelder også i området hvor vi produserer kalvefôr, der det i utgangspunktet kunne blitt temmelig ­grisete/fuktig ut fra opprinnelige planer.

I fôrsentralen har han plass til å legge inn 20 rundballer. Det er varme i halve gulvet slik at fôret kan bli temperert før det tas i bruk vinterstid. Men dette fører også til avrenning fra rundballene.

– Jeg valgte den enkleste av alle løsninger for å hindre oppsamling av væske på gulvet. Jeg laget enkelt og greit ei renne og med rør derfra rett i gjødselkjelleren. Jeg kan si som andre sier: Det enkleste er ofte det beste, smiler Roger.

Kjører bare én kilometer

– Selv om vi har stort leieareal er den lengste kjørestrekningen bare én kilometer fra gården. Arealet høster vi to ganger. Førsteslåtten i slutten av juni og den neste i august, forteller Roger.

I fjøset står selvsagt både melke­robot og kraftfôrautomat. En TKS fôrutlegger sørger for å fôre ut silofôret på fôrbrettet langs den ene sideveggen. Rundballeriveren har plass til to rundballer i slengen, og Roger monterte travers­kran i sentralen for å løfte inn rundballene i riveren.

Det er fortsatt mye ugjort. Roger forteller at de skal bygge på en etasje over den fremste delen av fjøset fordi de tenker å ha «Inn på tunet» – virksomhet.

– Da må vi ha serverings og undervisningsareal. Vi har også fått plass til et lite kontor.

Gammelfjøset

Gammelfjøset skal romme areal for påsett, litt kjøttproduksjon og areal for andre dyreslag som geit, sau, hest og så videre som er aktuelt for både hobby og «Inn på tunet».

- Vi håper vi har det meste av dette på plass til 2020.

Det er betydelig areal mellom det nye og det gamle fjøset. Tankene er flere for hvordan dette skal utnyttes. Det viktigste for Roger er å bruke det til utvidelse av fôr­sentral slik at han får en enklere logistikk for både det gamle og det nye fjøset.

– Jeg satser på å bygge dette selv ved hjelp av storfamilien min.

Nye utfordringer

Roger vokste opp på gården og det skulle ikke være et langt steg å bli melkebonde. Men etter overtakelsen kom utfordringene med dyra kom både raskt og uventet.

For eksempel kom utfordringer med spenetråkk og klauvpleie da de gikk fra båsfjøs til løsdrift. I ny-­fjøset melker de eldste dyra mer enn de yngre. Arbeidet med å heve avdråtten pågår kontinuerlig både gjennom avl, der det vektlegges kloke oksevalg.

– Vi har fått en lys og luftig fjøs der dyra stortrives og er fornøyde. Sammen med gode ­liggebåser, godt og mye grovfôr og fôr­planlegging sammen med gode rådgivere fra Tine skal vi øke avdråtten. Vi har fortsatt noe å gå på!

På facebooksiden (søk på Bakkengaardnaurstad) kan du se flere videoer fra gården.