Effektivitet i grenseland
Danske melkeprodusenter er verdensmestere i gjeld, og ekspansjon og effektivitet har vært oppskriften for å klare seg.
rlr@geno.no
Steffi Wille-Sonk stilte spørsmål ved om det er grenser for intensifisering og om den siste melkeliteren alltid lønner seg.
Forrige gang kongressen i EDF (European Dairy Farmers) ble arrangert i Danmark var tittelen «Depth is good» (Gjeld er bra). Tittelen for årets kongress, som gikk av stabelen i Kolding med 370 deltakere, var «Efficient farming on the edge» (Effektivt landbruk i grenseland). Gjelden i dansk melkeproduksjon ligger i dag på ca. 20 000 euro pr. ku (ca. NOK 194 000), og det betyr vel NOK 40 millioner for et gjennomsnittlig melkebruk. Det sier seg selv at terskelen for å komme seg inn i melkeproduksjonen også blir høy. Danskene har oppnådd en svært høy produktivitet både for arbeid, areal og kapital, men en så intensiv drift stiller store krav til management for å unngå problemer med fruktbarhet, dyrehelse og dyrevelferd. Høyt kostnadsnivå er en konstant utfordring, og lave kjøttpriser gjør inntektene utenom melk blir lave. Noen danske fordeler er lavere jordpriser enn store deler av Europa, en samlet og svært kompetent rådgivingstjeneste og et gunstig klima for grasproduksjon.
Klima heteste tema i valget
Klima har seilt opp til å bli det temaet som danske velgere rangerer som det viktigste. Mens klima av velgerne i 2010 ble rangert som det niende viktigste tema, viste spørreundersøkelse at det i år ble rangert som det aller viktigste av velgerne. Landbruket har gått ut med et mål om klimanøytralitet i 2050. Den nye regjeringen med sosialdemokraten Mette Fredriksen som statsminister har jekket opp tidligere mål om 50 prosent reduksjon i danske klimagassutslipp innen 2030 til
70 prosent. Men selv om klima får stadig økende betydning for landbruket ble det på kongressen minnet om at klima tross alt er bare ett av FNs 17 bærekraftmål.
Like fornøyde som andre
Steffi Wille-Sonk fra EDF presenterte resultater fra en EDF-spørreundersøkelse som viste at melkebøndene er like fornøyde som arbeidstakere generelt. 80 prosent svarer at de er fornøyd eller veldig fornøyde som melkeprodusenter. Det de svarer de ikke er fornøyde med er hvordan de blir sett på av samfunnet. Mindretallet som svarer de generelt er misfornøyd har lavere inntekt, mindre fritid og færre har en fridag i uka eller ikke ferie hvert år.
Wille-Sonk sa at høyere melkepris alltid følges av høyere kostnader til fôr og vedlikehold. Intensifiseringen av melkeproduksjonen har vært nødvendig for å kontrollere kostnadene og gi inntekt. Men hun stilte spørsmål ved om det er noen grenser for intensifisering, og om den siste melkeliteren egentlig lønner seg.