Melker tre ganger om dagen

Kyrne melkes tre ganger for å produsere så mye melk som mulig. Ytelsen ligger på nesten
13 000 kg EKM. Besetningen har lav utrangeringsprosent på 26,6 og høy livstidsytelse (44 502 kg). Innkalvingen skjer i snitt ved 23,6 måneders alder. Dette bidrar til å holde kostnadene nede, og med høye melkeinntekter går driften går i pluss med en melkepris på 35,1 eurocent (ca. NOK 3,40), siden alle kostnader er dekket ved en melkepris på 31,2 eurocent. Erik forteller at han har lov til å utvide til 365 kyr, og det er også planen.

Opp- og nedtrapping av kalvemelk

Umiddelbart etter fødsel får alle kalver fire liter råmelk. Hvis råmelka har under 20 prosent tørrstoff tas det råmelk fra fryse­lagret. Etter to til tre dager får ­kalvene melkeerstatning. Erik forteller de starter med 2 liter x 2, øker til 2,5 liter x 2 fra 1,5 uke, videre til 3 liter x 2 fra 2,5 uke og 4 liter x 2 fra 3,5 uker. Fra kalvene er 7 uker trappes melkemengden ned og ved 8 ukers alder er ­kalvene avvente. Kalvehelsen er god og kalvene får ingen vaksiner. Eneste kalvehelseproblemet er ifølge Erik noe koksidiose som opptrer fra tid til annen. Når ­kalvene kommer over i binger er de ikke mer enn 4–6 kalver i hver binge. Tap av kalver som er født levende er nesten null.

Drektige kviger i egen gruppe

På Ravnbjerg er de drektige ­kvigene for seg. Erik sier de hadde litt for mange dødfødte ­kalver, men at dette har løste seg da kvigene ble separert fra de eldre kyrne. Sintida er på seks uker, og det brukes en fôrmiks de første tre ukene og en annen de tre siste ukene. Forskjellen er at grassurfôret skiftes ut med rapsmjøl og maissilo. Etter kalving er kyrne i en egen gruppe i ca. tre dager, slik at de ser at de er friske og har normal drøvtygging før de slippes sammen med resten av flokken. For å forebygge melke­feber gis det Bovicalc. I laktasjonen er kvigene i ei gruppe og de eldre i ei anna, og dyr flyttes aldri til annen gruppe i laktasjonen. Erik mener det både er positivt for produksjonen og gir mindre arbeid å unngå flytting.

Sand i liggebåsene

De 25 cm dype sengebåsene er fylt med sand og Erik forteller han bruker 6–7 kg sand pr. ku pr. dag og i løpet av året blir det en kostnad på 135 000 DKK. Gjødsel iblandet sand skrapes over i kanal og pumpes videre, og Erik sier de nesten aldri har problemer med å få blandet sand i gjødsla før ut­­kjøring. Han bruker sand med små sandkorn, men de som vil separere og gjenbruke sanden bruker sand med større korn. I perioder med varmestress og mye insekter går sandforbruket opp, fordi kyrne roter mer sand ut av båsen.

Obligatorisk veterinærbesøk

For å få anledning til å utføre noe egenbehandling må danske ­melkebønder inngå avtale om ­helserådgiving. For å få maksimal anledning til egenbehandling må det være minst 26 veterinærbesøk i året i besetninger med over 250 kyr. Erik forteller at han har avtale om regelmessige besøk av veterinær som undersøker kyr som skal sines, sjekker nykalvede kyr og utfører seksuell helsekontroll samt foretar aktuelle behandlinger.

Mastitt er ikke noe problem i besetningen sier Erik. Ved sining tas det celletallsprøve av alle og de som har over 3 blir det tatt speneprøver av. Ved positive funn blir det behandlet med antibiotika.

Utslag på aktivitetsmåler brukes for å bestemme inseminasjonstidspunkt.

Dyrevelferd nøkkelen til høy avdrått

For Erik er optimale forhold i ­fjøset og god håndtering av dyra nøkkelen til at kyrne skal prestere. Han ønsker å minimalisere behovet for flytting av dyr for å unngå stress. På spørsmål om beiting svarer Erik at det ikke ville fungere med den avdråtten han har.

Kompaktfôr for mer melk

Tanken bak kompaktfôr er at kua ikke skal få anledning til å sortere i fôret. Dermed blir det mer overensstemmelse mellom hva som er i miksen og hva kua får i seg. Kvægrådgiver Jytte Kurtzmann Olesen mener kyrne eter mer og raskere når de ikke kan selektere hva de eter. Raskere eting gir mer hviletid og mer tyggetid. Erfaringen fra ­gårder som har gått over til kompaktfôr tilsier opptil 1 000 kg høyere avdrått ifølge fôringsrådgiveren.

Målet er 37 prosent tørrstoff i ferdig blanding som ikke skal inneholde klumper eller løse partikler. Klumper reduserer for dags­­av­dråtten med 2 kg, sier Jytte. Rent praktisk lages det på Ravnbjerg en premiks på ettermiddagen som inneholder alt vannet (21,5 liter pr. kurasjon). Dette blandes sammen med gras- og maissurfôr om ­morgenen, og fullfôrvogna som tar 18 tonn blander i 30 minutter. Se egen ramme med innhold i fôrmiksen. Jytte mener horisontal mikser er best, og understreker at ikke alle miksere kan håndtere en så tung blanding.

Den ferdige blandingen scores hver måned, og ett av kravene er at det skal presses vann ut når en ­klemmer miksen i hånden. I varme perioder tilsettes miksen syre for å hindre varmgang.