Valgte påbygg og melkestall
Egill Torgrim Nygård i Konsmo Vest-Agder valgte påbygg framfor nybygg og brukt melkegrav framfor robot for å holde kostnadene nede.
rlr@geno.no
Audnedal kommune i Vest-Agder
Egill Torgrim Nygård
250 dekar dyrket (eid og leid)
600 dekar utmarksbeiter
Kvote på 205 000
30 melkekyr (27 årskyr)
Ca. 8 600 kg EKM
Fôrer fram 26 kalver–resten selges
6 Limousin ammekyr
Limousin-oksekalvene leveres som LUN-slakt (Fatland)
Hogger årlig 300 kubikkmeter tømmer i egen skog
Aktuell for nøktern ombygging fra båsfjøs til løsdrift
Den nye fjøsfløyen til høyre bygd i vinkel på det gamle båsfjøset.
Byggingen av ny fløy til 32 melkekyr og 18 ungdyr i vinkel på gamlefjøset og ombygging av båsfjøset til 15–20 kalv/ungdyr kom på 4,6 millioner kroner. Innovasjon Norge ga tilskudd på 800 000 kroner. Det som kom i tillegg var at rundballeriveren på låven måtte skiftes ut. For dette har Egill Torgrim Nygård fått et moderne løsdriftsfjøs til ei kvote på 205 000 liter med framfôring av de fleste oksekalvene pluss plass til en ammekubesetning med seks Limousin mordyr.
Veiskille
Med påbygg og omgjøring av båsfjøset fikk Egill Torgrim Nygård et rasjonelt løsdriftsfjøs uten å investere for mye.
Egill tok over gården som 23-åring i 2001. Han bygde to redskapshus og fjøspåbygg på 50 kvadratmeter til okser og kviger og leide i 10 år et annet fjøs der han hadde 20 ungdyr. Han forteller at han investerte i maskinparken for å kunne ting i rett tid og for å klare det alene.
– Jeg hadde funnet ut at jeg trivdes med å være melkebonde, men sto ved et veiskille der jeg måtte gjøre noe med båsfjøset. Målet var å få til noe som jeg i hovedsak kunne klare alene, og jeg hadde ikke noe mål om å bli så stor. For meg er det viktig å ha et liv ved siden av gården også, sier Egill.
Utfôringen skjer med takmontert båndutfôring med mating fra rundballeriver oppe på låven. To kraftfôrautomater og den ene med porter slik at lavtrangerte kyr kan få ete i fred.
Da Egill fikk hånd om ekstra 60 000 liter i kvote (leies for 60 øre literen) og supplerte driftsplanen med seks ammekyr, fikk han grønt lys fra økonomirådgiver i Tine. Førsteutkastet han fikk av fjøstegning for 40 kyr og sinkuavdeling sa han nei til. Siden sinkyrne er på beite, ble de plassene strøket og antall kuplasser redusert til 32.
valgte brukt tandem melkestall for å holde investerings- og driftskostnadene ned
Tandem melkestall
I 2017 kunne den ny fløyen på 525 kvadratmeter som var bygd i vinkel på det gamle fjøset tas i bruk. Det gamle båsfjøset ble bygd om til 15–20 kalver/ungdyr. Nyfjøset er bygd med betongelement i vegger, tretakstoler og mekanisk ventilasjon. Egill valgte brukt tandem melkestall for å holde investerings- og driftskostnadene ned.
– Jeg liker ikke tekniske duppeditter. Jeg vil også kunne lukke fjøsdøra og vite at jeg ikke behøver å åpne den før neste fjøsstell, svarer Egil på spørsmålet om hvorfor han ville ha melkestall.
Båsfjøset har blitt ombygd til kalv og ungdyr.
Han legger til at det er lettere å lære opp en avløser med melkestall, og når den brukte melkestallen kom på 200 000 kroner med alt inkludert gir det en betydelig kostnadsreduksjon. Beslutningen om melkestall er ikke hogd i stein for evigheten for det er en bred port i enden av fjøset der en melkerobot kan heises inn om det skulle bli aktuelt en gang i framtida. Spaltegulv og kanalomrøring ble også valgt for å slippe å reparere på et gjødseltrekk. Men skraperobot ville Egill ha, og den mener han gjør en kongejobb med renholdet.
Kalvene appetittfôres med syrnet melk
Etter råmelksperioden appetittfôres kalvene med syrnet melk fram til de er fem uker. 1 000 liter med melk syrnes med skummet kulturmelk i slengen og melkebaren er aldri tom. Kvalitetskontrollen er enkel: – Den melka du ikke kan drikke selv skal du ikke gi kalvene!
Det går med mye melk, men Egill er sikker på at dette betaler seg med kalver som tåler smittepress bedre, og kviger som melker mer i første laktasjon. Tilveksten blir svært bra og enkelte kalver bikker 120 kg ved åtte ukers alder. Fruktbarheten er også svært god i besetningen der det er konsentrert kalving fra 1. august og ut september. Egill legger ikke skjul på at han bruker vanvittig mye tid i fjøset fra kalvingene starter og til nyttår. Aktivitetsmåler ble valgt bort rett og slett fordi det ikke var behov. I oksevalget er det lynne førstevalg av hensyn til at dyra skal på beite og også ellers skal være greie å håndtere.
Den nye fjøsfløyen med tre liggebåsrekker på kusiden og ungdyr på andre siden av fôrbrettet.
Bra tillegg for Limousinslakt
Alle kalvene fra Limousingbesetningen leveres som Lun-kalver til Fatland. Det gir en merpris på 17 kr for slakt i klasse R som er maksimalt 260 kg, og der oksene ikke kan være eldre enn 333 dager og kvigene 398 dager. Limousinoksen brukes også i noen tilfeller på NRF-dyr som ikke tar seg etter flere inseminasjoner.
Den melka du ikke kan drikke selv skal du ikke gi kalvene
Rett arbeid til rett tid
Å få gjort ting til rett tid er ei rettesnor for Egill. Graset skal slås på riktig utviklingstrinn og fjøsstellet er prioritert framfor alt annet fra kalvingssesongen begynner til siste kua er inseminert. Da går ferden til egen skog der han årlig avvirker 300 kubikkmeter tømmer. Egill ville ikke gjort noe annerledes om han på nytt skulle bygd om fra bås til løsdrift, men har ett godt råd å komme med til andre som skal bygge: Sørg for å sikre deg garantier for ferdigstillelse til avtalt tid.
Tegninger av fjøset.
