Tungerulling
Tungerulling er en form for stereotypi som forekommer hos voksne storfe. Dette er en slags stressmestring som regel utløst av for lite fiber i rasjonen og redusert drøvtygging.
.jpg)
Stereotypier kan observeres hos alle dyr som av en eller annen grunn blir forhindret i å utføre naturlig atferd. Hos voksne storfe er tungerulling den vanligste stereotypien. Ei mjølkeku i topplaktasjonen har høgt fôropptak og kan bruke opptil 14 timer i døgnet på å ete og tygge drøv. Siden drøvtygging er atferden ei ku bruker mest tid på er det å bli forhindret i å utføre dette også den største stressfaktoren. Stereotypier som for eksempel tungerulling utløser et morfinlignende stoff i hjernen som gjør at dyret opplever situasjonen som mindre stressende.
Stereotypier et morfinlignende stoff i hjernen som gjør at dyret opplever situasjonen som mindre stressende.
Lite fiber gir redusert drøvtygging
Årsaken til redusert tid til drøvtygging skyldes lite fiber i rasjonen. Enten for lite grovfôr, fiberfattig grovfôr eller grovfôr med dårlig smakelighet. Det kan også skyldes store mengder kraftfôr eller kraftfôr som ikke passer til grovfôrkvaliteten. Det var vanligere å observere tungerulling før mens det fortsatt var vanlig å gi kraftfôr bare to ganger om dagen. Da fikk kyrne mer kraftfôr om gangen, og kraftfôret inneholdt gjerne også mer lettløselig stivelse enn dagens blandinger.
Stereotypier hos kalv
Kalver vil som regel vise stereotyp atferd ved å suge på innredning eller hverandre. Dette skyldes at de drikker mjølka fort, og behovet for å suge er der selv om de har fått mjølka de skal ha. Tiltak mot dette kan være at de har høy tilgjengelig til mjølk og/eller andre sysselsettingstiltak. For eksempel har noen hatt positiv effekt av tomme plastkanner og lignende de kan leke og herje med. Tilgang til kraftfôr i smokkeflaske kan også være et godt tiltak. Da vil en raskere få kalvene i gang med kraftfôr også. En må i så fall klippe opp et større hull i smokken og regne med å skifte smokker med jevne mellomrom.