Sædeksporten er grunnlaget for sammenligningen av rasene

USA har vært en av de største importørene av sæd fra NRF, SRB (Svensk Rød), FAY (Finsk Ayrshire) og RDM (Rød Dansk). Døtrenes prestasjoner, og de avlsverdiene det har gitt oksene, åpner for en objektiv sammenligning av okser fra de nordiske landene. Genetisk evaluering av nordiske røde okser i USA (PTA – Predicted Transmitting Abilities–se forklaring i egen ramme) er primært basert på datterprestasjoner i mellomstore til store besetninger hvor vi ikke regner med at dyrene forskjellsbehandles eller at det er noen systematiske feilkilder som påvirker PTA for de fleste nøkkelegenskapene. PTA-verdiene fra USA burde derfor gi grunnlag for en rettferdig sammenligning av nordiske røde okser uten vurderingsskjevheter.

Sammenligning bare på grunnlag av døtre i USA

I Tabell 1 er det vist en sammenligning av middel PTA for NRF- og SRB-døtre i USA-besetninger basert på data fra april 2019. Alle NRF- og SRB-okser født i 2000 eller senere med minst 50 døtre i avlsverdikjøringen i USA i april er inkludert i tabellen. Døtre utenfor USA påvirker ikke PTA og gjennomsnittsverdiene i tabellen fordi PTA-verdiene som er brukt ikke er basert på, eller påvirket av Interbull-data. Interbull-PTA verdiene beregnet i USA-base for oksene som er med i tabell 1 vil imidlertid være veldig like USA-PTA som kun er basert på USA-døtrene. Data fra FAY og RDM er ikke inkludert i tabellen fordi disse rasene har et mye mindre antall okser og døtre i USA-besetninger som bidrar til avlsverdivurderingene sammenlignet med NRF og SRB. De 42 NRF-oksene og de 26 SRB-oksene som er med i tabell 1 har henholdsvis 12 526 og 11 038 døtre med rapporterte registreringer i USA.

NRF og SRB er sammenlignbare for produksjonsegenskaper

Gjennomsnittlig PTA for NRF- og SRB-okser i tabell 1 indikerer at dattergruppene har relativt lik produksjon. Produksjons-PTA i USA angis i pounds (2,2 pounds tilsvarer 1 kg). PTA er halvparten av avlsverdi, så PTA reflekterer døtrenes avvik fra resten av besetningen. PTA brukt i tabell 1 har også høy sikkerhet på grunn av store dattergrupper. Gjennomsnittlig forskjell i PTA mellom NRF og SRB i tabell 1 er 29 pounds (13 kg) for melk, 1 pound (0,5 kg) for fett og 3 pounds (1,4 kg) for protein. Gjennomsnittlig PTA for celletall (SCS) er lik for NRF og SRB. Celletall er konvertert til en logaritmisk skala og lave tall er positivt.

NRF-døtrene har gjort det bedre enn SRB-døtrene på fruktbarhet

NRF har bedre datterfruktbarhet

Gjennomsnittlig PTA for døtrenes mål på drektighet (Daughters Pregnancy Rate) er høyere for NRF-okser sammenlignet med SRB-okser. DPR er egenskapen de bruker for fruktbarhet i USA, og er et mål for sannsynligheten for at ei ku blir drektig i løpet av en 21-dagers periode. Ett poeng høyere DPR (høyere tall er positivt) tilsvarer tre til fire færre tomdager enn besetningens gjennomsnittlige DPR. Basert på data fra døtrenes prestasjoner i USA kan vi si at NRF-døtrene har gjort det bedre enn SRB-døtrene på fruktbarhet.

Produksjonsindekser fra Interbull for toppoksene

Gjennomsnittlig PTA for melk, fett og protein er relativt lik for toppoksene fra de nordiske populasjonene. NRF og FAY har flest okser på topp 100-listen for melkeytelse, fett og protein med henholdsvis 75 av 100 okser for avdrått, 58 av de 100 for fettproduksjon og 73 av 100 for proteinproduksjon.

Snitt PTA for celletall for de beste 10 og 50 oksene viser bare mindre forskjeller mellom de nordiske rasene.

NRF-oksene best på fruktbarhet

Gjennomsnittlig PTA for fruktbarhet (DPR) er mye høyere for NRF enn for FAY, SRB og RDM. Tabell 2 gir god informasjon om dette siden NRF-okser tar opp alle plassene på topp 100-listen.