Mosjonsbeite for 65 kyr
Samdrifta bygde fjøset for 11 år siden uten annen tilrettelegging for beiting enn to dører. I og med at fjøset er bygd før 2014 kan mosjonering tilfredsstille kravet.
.jpg)
Ørskog samdrift i Ørskog kommune i Møre og Romsdal
9 400 kg i ytelse
24 måneder innkalvingsalder
11,8 måneder kalvingsintervall
Bygde fjøs i 2008
Aktuelle for å bruke mosjonsbeite til mjølkekyr og for å jobbe med management «beiting med ungdyr»
Ørskog Samdrift i Ørskog kommune ble etablert av fem gårdbrukere med ganske like ressursgrunnlag. Besetningene kom fra båsfjøs og hadde lange erfaringer med beiting og alle hadde tidligere kyr på fellesbeite. Den nye driftsbygningen ble reist og de var mest opptatt av å glede seg over hvordan kyrne fant seg til rette i det nye fjøset med mjølkeroboten. De oppfattet det som et stort løft for dyrevelferden. Men etter hvert oppdaget de at dyra skulle ut og få mosjon.
Permanent gjerde til 100 000 kroner
Mjølkekyr på mosjonsbeite oppleves som positivt både for samdriftsdeltakerne og for nærmiljøet.
Sommeren 2017 ble det satt opp et solid gjerde fra et profesjonelt firma . High Tensile-gjerdet har øverst en strømførende ståltråd som hindrer at kyrne klenger på gjerdet. Driftsleder Eli Sjåstad er helt klar på at gjerdet må være til å stole på, 65 kyr på rømmen er et skrekkscenarier. Det er to gangveier som hver er styrt av en enveisport. På den måten slipper ikke kyr som ikke er mjølket ut. Disse to portene kom på 40 000 kroner.
Stell av beiteområdet
Arealet er på 18 dekar og arealet er sådd til med engfrøblanding. Vedlikeholdsåing med raigras er et tema. Med et klima som er varmt og fuktig, vil trolig raigras kunne etablere seg årlig der det bli skader av tråkk. Området der kyrne kommer ut til beiteområdet og går inn fra området (overgangen mellom grus og gras) er et utfordrende område for opptråkking. Erfaringene fra 2018 er udelt positive, men det var en særs tørr sommer. 2019 er tredje sesongen det er i bruk.
Eli Sjåstad, driftsleder i Ørskog Samdrift.
Hva gjør en med alle ungdyrene?
Ei slik driftsenhet har 80-100 ungdyr som skal ha en løsning for mosjon. Alle gårdene har beiterett i utmarksområde, men det finnes ikke sperregjerder, og ettersom det blir færre og færre med dyr overholdes ikke gjerdeplikten. Dermed er henting av kviger på rømmen et brennhett tema. Samtidig gror arealene igjen og det er store ressurser som går tapt. På de enkelte hjemgårdene er det og noe areal med innmarksbeite, men også her er det utfordrende nok å holde gjerdene oppe. Det trengs økonomisk stimulering til gode løsninger for ungdyrbeiting. Nofence som det knyttes store forventinger til vil være tilgjengelig for storfe fra 2020, kan bli et gjennombrudd for slike situasjoner.
Kvigene må vokse som de skal
Skikkelig gjerde koster, men må til når 65 kyr skal ut.
Eli forteller at det enkleste er å få til gode løsninger for de yngste dyra, og i Ørskog samdrift er det laget til luftegård for småkalvene. Oksene selges ved tre måneders alder og luftes ikke. Og er det noe Eli er stolt over så er det management på kalv. Mette, runde kalver som vokser som de skal, ja det liker Eli å se. Sinkyrne går i egen avdeling og flyttes videre i utskillingsbingen før kalving. Rikelig med råmjølk av beste kvalitet, deretter syrnet kumjølk i 28 dager – 8 liter og nedtrapping mot avvenning ved 50 dager. Da spiser de 1 kg kraftfôr. Tørr halm i kalvekassene er noe helt annet enn tørt høy som de brukte før.
Eli er ærlig på at selv har hun ei gruppe med yngre kviger på hjemgården sin som beiter på innmarksbeite. Kvigekalvene er snyltebehandlet og tilleggsfôres med kraftfôr. Samdrifta er avhengig av at produksjonen går godt og vil ha kviger som når rett størrelse ved innkalving på 24-25 måneder. Her ligger det mange utfordringer…
Beiting med kviger en utfordring
Mosjonsbeite til kyrne oppleves egentlig som positivt, det blir bedre plass i fjøset og kyrne ser ut til å trives med muligheten for uteliv. Eli opplever at management for beiting med kviger i ulike aldersgrupper er en mye større utfordring. Når bøndene blir færre, besetningene større og det er færre hender i arbeid så er næringa avhengig av gode ordninger for å få areal til beiting i drift igjen. For den enkelte er det fristende å beholde stålkontroll på oppdrettet inne i en moderne driftsbygning selv om det er på kanten av loven.