Løsninger for beite- og mosjon
Effektiviseringen i landbruket med større besetninger og robotmelking byr på utfordringer i gjennomføringen av kravet til beite-/mosjon for storfe.
Rådgiver Norsøk
rose.bergslid@norsok.no
Når gårdens beiteareal er tilpassa 25 dyr, og dyretallet har passert 100 kan det være krevende å få en god beite-/mosjonsløsning. Men løsningen må finnes, for Mattilsynet er klar i sin tale: Alle storfe, bortsett fra ukastrerte hanndyr over seks måneder skal ut i minimum åtte uker.
Møre og Romsdal Bondelag har hatt et prosjekt for å samle sammen og vise ulike løsninger. Landbruk Nordvest og Norsøk har delt på arbeidet. I prosjektet er ti gårder besøkt, og resultatet er tilgjengelig i Norsøk-rapporten «Beite/mosjonskravet for storfe – Presentasjon av 10 løsninger».
Kyrne på gammelt kulturbeite
Hos Rita og Knut Flatvad i Sunndal har 55 kyr fri tilgang til et gammelt kulturbeite på ca. 100 dekar som er en blanding av skog og innmarksbeite. Dyra går ut og inn som de vil, og inne har de tilgang til grovfôr, kraftfôr og melkerobot. Gårdbrukerne merker liten forskjell på melkevolumet, men antall melkinger per døgn går litt ned i beitetida. Kalver og kviger som skal insemineres har tilgang til egne luftegårder med flis. Dyra går ut og inn som de vil, og all fôring skjer inne. På denne måten har gårdbrukerne god kontroll på de minste dyra, og kvigene blir inseminert i rett tid.
Opplegget med beiting og mosjon for samtlige storfe fungerer veldig bra. Godt grunnarbeid på tråkkutsatte områder og solide gjerder sparer mye arbeid og irritasjon i hverdagen.
Bygde kutrapp til luftegården
Roger Håseth i Fræna har 36 melkekyr og melkerobot. Hverken kyr eller ungdyr hadde tidligere vært ute. For Roger var den største utfordringen høydeforskjellen på to meter mellom løsdriftsavdelinga og bakkeplanet.
Løsningen ble å støpe en kutrapp. Trappa er forsterka med ståldragere festet til en tårnsilo.
Trappetrinnene er 60 cm lange og 20 cm høye. Sannsynligvis kunne 30 cm høye trappetrinn fungert like bra. Trappa er brei nok til at to kyr kan passere hverandre. I følge Håseth er det uproblematisk å lære kyrne å bruke trappa. Tilgangen til luftegården er åpen på dagtid.
Full fart på fellesbeite i førti år
Storslettet fellesbeite i Surnadal drives av Endre Roaldset, Olav og Ragna Mauset og Arne Heggset, med god hjelp fra sønnen Håkon. Fellesbeitet er på 350 dekar, og delt inn i 18 skifter. I dag er det om lag 60 kyr som bruker fellesbeitet. Det er alltid to som melker; en fast ansatt, fra Polen – som har vært der i fem år, i tillegg til gårdbrukerne selv. De har ei uke på og to uker av hele sommeren. Etter hvert som kvaliteten på graset avtar utover høsten får kyrne tilgang til rundballer i fôrhekk utenfor melkegrava i tillegg til beitet. Området rundt fôrhekken kan skrapes med traktor, og gjødsla samles opp i et gjødsellager. For gårdbrukerne har fellesbeitet stor verdi, både med tanke på fleksibilitet og fritid om sommeren, men også som fôrgrunnlag.
Prosjektet var finansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal med Møre og Romsdal Bondelag som prosjektleder. Nina Iren Ugelvik i Landbruk Nordvest og Rose Bergslid i NORSØK har skrevet rapporten. Se lenke til artikkelen på www.buskap.no
Regler
Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.
Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 16 uker i løpet av sommerhalvåret. Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året.
Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.