Hindre spredning smittsomme sjukdommer

Tines beredskapstelefon startet denne tjenesten i 2014. Målet er å bidra til å hindre spredning av smittsomme C-sykdommer i storfeholdet. Fra høsten 2018 har Animalia bidratt til driften for å inkludere kjøtt- og ammekuprodusenter og leverandører til Q-meieriene i varslingen.

Antallet meldinger steg kraftig vinteren 2017–2018 i forhold til året før. Dette tolkes som et klart uttrykk for at flere av dyreeierne og veterinærene ble klar over tilbudet og tok det i bruk. Andelen av smittede besetninger vurdert ut fra prøveresultater ble likevel redusert den samme vinteren. Tines beredskapstelefon er antakelig en av de viktigste grunnene til at Kontrollprogrammet for bekjempelse av BRSV og BCoV så langt har gitt svært gode resultater.

Tilfeller som ikke blir meldt inn

Vi vet at det fortsatt er tilfelle av utbrudd som ikke blir meldt inn. Dette er svært uheldig fordi manglende varsling gir manglende årvåkenhet og raskt kan medføre virusspredning som koster millionbeløp. På et melkeproduksjonsbruk, vil gjennomsnittlig kostnad ved vinterdysenteri eller luftveisinfeksjon overstige 100 000 kroner, med alle følgene som sykdommene gir. Mange av kostnadene er de samme for en ammekuprodusent, men de har ikke tap av melk som er en stor tapspost. Her er kalvesjukdom, kalvedødelighet, nedsatt tilvekst på kalv og ungdyr og dårligere reproduksjon de største tapsfaktorene.

Konferer med veterinær

Produsenten bør konfererer med sin veterinær når det foreligger mistanke om utbrudd. Vi ønsker at veterinæren ringer Tines beredskapstelefon. Beredskapstelefonen er betjent på hverdager kl. 8 – 21, og i helger og på offentlige fridager kl. 8–16. Fra beredskapstelefonen varsles bredt ut; til bønder i aktuelt område, melketransportører, slakteribiler, livdyrtransportører, veterinærer, inseminører, klauvskjærere, produsentrådgivere, Norske Landbrukstjenester (som blant annet organiserer avløsere), servicefirma, KSL-revisorer og Mattilsynet med flere. Det er alltid innhentet klarering fra dyreeier før identitet gjøres kjent for andre bønder ved varsling. De aller fleste ønsker å gå ut med identitet på gard.

Ha lav terskel for å varsle fra til din veterinær! Som nevnt er det viktig at tiltak settes i verk fort slik at smitten ikke sprer seg unødvendig til andre besetninger. Dersom det etter kort tid er åpenbart at sykdomsbildet på fjøset ikke er forenelig med at det var et utbrudd av smittsom sykdom, sender vi heller ut et kontravarsel i etterkant og avslutter iverksatte tiltak.

Sjukdommene kan utryddes

Over tid vil økt bevisstgjøring av storfebøndene og forsterket fokus på smittevern ved alle gårdsbesøk og ved kontakt med dyr fra andre besetninger – med andre ord godt hverdagssmittevern, gjøre det fullt mulig å utrydde slike sykdommer. Noe som vi sammen har gjort gjentatte ganger før.

I 2007 hadde vi utryddet det svært tapsbringende viruset BVD. Vi var det første landet i verden som klarte dette. Det er beregnet at utryddelsen av denne virussykdommen i landet til nå har spart norsk storfehold for over 1 milliard kroner netto. Over store deler av verden herjer BVD-viruset fortsatt med uforminsket styrke og medfører enorme økonomiske tap.