Fôr

Hvor mye av proteinet kommer fra grovfôret?

I en nylig gjennomført beregning for EUs 28 medlemsland kommer det fram at nesten 70 prosent av det totale proteininntaket til melkekyr stammer fra grovfôr. Hva er den tilsvarende andelen for norske melkekyr?

Jon Kristian Sommerseth

Fagrådgiver forskning og kompetanse i Tine

Fôr

I EU har det i flere år vært ført en oversikt over forsynings- og etterspørselssituasjonen for protein brukt til dyrefôr. Oversikten omfatter proteinkilder med både høyt (for eksempel soyamel) og lavt (for eksempel korn) proteininnhold. I tillegg til planteprotein inneholder oversikten også protein med animalsk opprinnelse, som fiskemel, skummetmelkpulver, og andre prosesserte animalske proteiner. Selv om grovfôr som surfôr, grønnfôr og beite er anerkjent som en viktig kilde til protein for drøvtyggere har grovfôr inntil i fjor vært utelatt fra oversikten, hovedsakelig på grunn av manglende pålitelig informasjon om mengden grovfôr som har blitt produsert og brukt. Det Europeiske meieriforbundet (EDA) har, sammen med International Farm Comparison Network (IFCN), etter eget utsagn klart å framskaffe grovfôrdata av høy kvalitet fra alle EUs 28 medlemsland. Dataene viser at for hele EU stammer nesten 70 prosent av melkekyrnes totale proteininntak fra grovfôr. Ikke uventet topper beitelandet Irland statistikken med 84 prosent av proteintilførselen fra grovfôr, etterfulgt av Østerrike med 80 prosent. Grovfôr er en bærekraftig proteinkilde sammenlignet med fôrkomponenter som for eksempel soya som er forbundet med global avskoging.

Forutsetninger for beregningene

Også for Norge er beregninger av proteinandelen i melkekuas fôrrasjon som stammer fra grovfôr utfordrende. Statistisk sentralbyrå fører årlig statistikk over grasavlinger til slått. Dette surfôret har en bredere anvendelse enn til bare melkekyr, og det kan derfor ikke brukes direkte. Siden 2018 på ingen måte kan kalles et normalår vil 2017 være utgangspunktet for beregningen, der følgende forutsetninger er lagt til grunn.

Norge er selvforsynt med grovfôr til melkekyr
Innhold av tørrstoff, råprotein og energi i surfôr settes lik gjennomsnittet av grovfôrprøver analysert i 2017 (10 902prøver) og kraftfôr lik gjennomsnittet av én blanding fra tre ulike leverandører. For halm brukes tabellverdi fra NorFor (Tabell 1)
Ytelse pr. årsku, kraftfôrforbruk, og energibehov utenom kraftfôr hentes fra Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2017 (Tabell 2). Det forutsettes en 305-dagers laktasjon og 60-dagers tørrperiode.
MJ utenom kraftfôr pr. ku pr dag (Tabell 2), samt energibehov i sinperioden, dekkes utelukkende av grovfôr.

Kraftfôrandel på 44 prosent på energibasis

Første skritt var å finne kuas daglige energibehov. Ved å ta ytelse pr. årsku og dele på 305 dagers laktasjon kom jeg fram til en gjennomsnittlig daglig ytelse på 26,6 kg EKM. Et kraftfôrforbruk på 206 MJ/100 kg EKM tilsvarer 55 MJ kraftfôr pr dag som sammen med 69 MJ pr dag fra andre fôrmidler (grovfôr) gir et daglig energibehov på 124 MJ i gjennomsnitt over en 305-dagers laktasjon. Med utgangspunkt i innrapporterte melk- og kraftfôrdata, samt et beregna energibehov utenom kraftfôr, utgjør kraftfôrandelen i rasjonen 38 prosent på tørrstoffbasis (44 prosent på energibasis). Gjennomsnittlig TS-opptak pr. dag i laktasjonen ble beregnet til å være 18,6 kg TS.

Tabell 1. Innhold av tørrstoff, råprotein og energi i grovfôr og kraftfôr brukt i beregninga
	Tørrstoff, prosent	Råprotein, gram/kg TS	NEL20, MJ/kg TS
Surfôr	32,8	144	5,98
Tørr halm	90,0	38	2,82
Kraftfôr	88,0	190	7,15

Tabell 2. Variabler fra Kukontrollen som er brukt i beregninga
Variabel	2017
Kg EKM pr årsku	8116
Kg kraftfôr/100 kg EKM	30
MJ kraftfôr/100 kg EKM	206
MJ utenom kraftfôr pr ku pr dag	69

Protein fra grovfôr i Norge

Kraftfôr- og surfôrinntak ble så multiplisert med innhold av råprotein i de respektive fôrmidlene. Det gjennomsnittlige inntaket av råprotein pr. dag ble 2 996 gram, hvorav 1 662 gram stammet fra surfôret. Gjennom en 305-dagers laktasjon kom 55 prosent av råproteinet kua tok opp fra surfôret. Ved å inkludere en 60-dagers sinperiode der kraftfôrmengdene er minimale (i praksis lik 0), og der grovfôr (halm og surfôr) gis som eneste fôr, øker andelen av proteintilførselen fra grovfôr til 63 prosent. Vi er med andre ord langt bak de beste i den europeiske klassen der over 80 prosent av proteinet kommer fra grovfôret. Dette er heller ikke så rart når vi tar høyde for vår relativt korte vekstsesong og begrensa muligheter for beitebasert melkeproduksjon sammenlignet med for eksempel Irland. En annen faktor er at landene som gjør det best i den europeiske undersøkelsen, Irland og Østerrike, har en gjennomsnittlig melkeytelse på henholdsvis 5 000 kg og 6 100 kg som er langt lavere enn her hjemme, og som muliggjør en høyere grovfôrandel i fôrrasjonen.

Hva ligger andre nordiske land på?

Tallene for hvert enkelt land i EU har jeg ikke klart å framskaffe, ei heller den eksakte framgangsmåten EU-undersøkelsen har benyttet til å beregne sine verdier. Tallene er derfor sannsynligvis ikke direkte sammenlignbare, men de gir oss en idé om hvor vi ligger. Det hadde vært interessant å sammenligne oss med våre nordiske naboer og andre land med en tilsvarende melkeytelse pr. ku som hos oss, da de nok ligger betydelig lavere enn de beste landene. Med en gjennomsnittlig proteinandel fra grovfôr på nesten 70 prosent i EU, ligger vi likevel ikke så dårlig an med våre 63 prosent i 2017. Kanskje kan en god grovfôrsesong i år løfte oss enda et par prosent-enheter nærmere gjennomsnittet i EU?