Dyrking og ensilering

Krabat hvete ble sådd uten gjenlegg 20. april 2015. Halve jordet ble høsta 27. juli, ved tidlig deigmodning (utviklingstrinn 83 etter Zadoks’ skala), og resten 14. august, ved myk-til-hard deigmodning, utviklingstrinn 86. Hveteåkeren ble slått uten stengelbehandling fra én kant på jordet ved kjøring fram og tilbake med Kverneland Taarup 5087M. Det ble brukt én bakmontert slåmaskin, vekselvis på venstre og høyre side. For å gjøre det lettere å plukke opp strengen, og for å redusere kornspill, ble Orkel hiQ smartbaler kjørt i motsatt retning av slåmaskinen umiddelbart etter slått av hver streng uten bruk av kutteaggregat. Det ble ikke tilsatt ensileringsmiddel, men for å redusere risikoen for mugning ble ballene hardt pressa og pakket inn i 12 lag plast.

Kutting og knusing av helgrødesurfôr

Ved åpning av surfôret ble to rundballer fra samme høstetid kutta i Siloking Kverneland Duo 1840 TMR fullfôrblander i 40 minutter. Deretter ble halvparten av fôret knust i Murska 350 valse, som er beregna for treska korn. Fire fôrrasjoner ble undersøkt:

1. Tidlig deigmodning (TD), ikke knust.

2. Tidlig deigmodning, knust.

3. Myk-til-hard deigmodning (MHD), ikke knust.

4. Myk-til-hard deigmodning, knust.

Fordøyelsesforsøk med mjølkekyr

Fordøyelsesforsøk er i prinsippet enkelt: Fôr spist minus næring i gjødsel = næring fordøyd. For å få stor sikkerhet på resultatene bør fôret som undersøkes utgjøre en så stor andel av fôrrasjonen som mulig. Det ble derfor nytta kyr som var fem måneder ut i laktasjonen og hadde moderat ytelse, 22 kg mjølk, ved forsøksstart. Kyrne fikk 7,5 kg kraftfôr daglig (5,1 kg FORMEL Elite og 2,4 kg FORMEL Protein 32), og helgrødesurfôr etter appetitt som eneste grovfôr. I tillegg fikk de daglig 50 gram urea som ble løst i varmt vann og dusjet på fôret for å sikre positiv PBV, og 200 gram Pluss Vomstabil for å redusere risikoen for sur vom.

Det ble nytta åtte kyr. I løpet av fire perioder, hver på tre uker, fikk alle kyr prøvd alle fire rasjoner. Gjødsel fra kyrne ble samlet opp og analysert.

Helgrødeavling og fôrsammensetning

Avlingene per dekar ble målt til 730 kg tørrstoff ved TD og 678 kg tørrstoff ved MHD. Ved høsting utgjorde akset 41 prosent ved TD og 59 prosent ved MHD, mens resten var stengel og blad. Ved åpning ble det ikke funnet mugg i noen baller. Helgrødesurfôret fra TD og MHD inneholdt henholdsvis 33 og 42 prosent tørrstoff, og per kg tørrstoff, 110 og 253 gram stivelse og 482 og 456 gram NDF. Smørsyre ble ikke påvist, og surfôrgjæringa var i hovedsak bra, med lavere pH og sterkere syregjæring i TD-surfôr enn i MHD-surfôr. Nedbrytningen av protein til NH₃-N var høyere enn ønsket og etanolgjæringa var høy nok til å kunne gi fôrsmak i mjølk, uten at det ble observert.

Fôropptak

Kyrne spiste i gjennomsnitt 14,1 kg tørrstoff av helgrødesurfôr, 0,6 kg mer av MHD- enn av TD-surfôr. Dette var i tråd med beregnede opptaksindekser, og skyldtes lavere innhold av syrer og NDF, og høyere tørrstoffinnhold i MHD- enn i TD-surfôr. De spiste 0,4 kg tørrstoff mer av knust enn av ikke-knust helgrødesurfôr, som sannsynligvis skyldtes at knusingen ga kortere partikkellengde på fôret, 20 mot 28 mm median kuttelengde. Vombelastningen, som er definert som andel raskt nedbrytbare karbohydrater (stivelse + sukker) i forhold til sakte nedbrytbare karbohydrater (NDF), ble svært høy, 0,90, ved MHD, på grunn av høyt stivelsesinnhold, mot 0,69 ved TD.

Fordøyelighet

Fordøyeligheten av surfôret var høyere ved TD enn ved MHD, hvilket spesielt skyldtes høyere NDF-fordøyelighet, 47 mot 40 prosent. Knusing av helgrødesurfôret påvirket ikke fordøyeligheten av noen av næringsstoffene. Både stivelse og sukker ble tilnærmet fullstendig fordøyd ved begge høstetider, både uten og med knusing.

Gjødselprøver fra kyrne ble våtsiktet. Av totalt 32 prøver (8 kyr i 4 perioder) ble det funnet hele korn i 10 prøver, mens 22 prøver ikke inneholdt korn. Flere gjødselprøver fra kyr på MHD-surfôr (8 av 16) inneholdt korn enn gjødsel fra kyr på TD-surfôr (2 av 16 prøver), mens det ikke var sikre forskjeller som følge av knusing. Selv om kornene var lett synlig i gjødsla utgjorde de en helt ubetydelig mengde tørrstoff på daglig basis.

Mjølkeproduksjon

I gjennomsnitt mjølka kyrne 20,6 kg, med 48,3 gram fett og 38,4 gram protein per kg. Når kyrne fikk ikke-knust helgrøde produserte de 0,8 kg mer mjølk, og mer EKM, protein og laktose på MHD-surfôr enn fra TD-surfôr, slik en skulle forvente ut fra 0,6 kg økt opptak av tørrstoff. Når kyrne fikk knust helgrøde, derimot, var det ingen respons i ytelse, til tross for 0,5 kg høyere tørrstoffopptak av MHD-surfôr enn fra TD-surfôr. Den høye vombelastningen hos kyrne som fikk MHD-surfôr kan ha begrenset nedbrytningshastigheten av NDF i vom, og derved redusert vommas produksjon av mikrobeprotein og fettsyrer, som er forløpere til mjølkesyntesen i juret. Den manglende ytelsesresponsen oppsto bare på knust MHD-surfôr. Dette kan gi spekulasjon om knusing av stivelsesrike hvetekorn kan påskynde nedbrytning av stivelse i vom i forhold til i intakte ikke-knuste hvetekorn. Uansett har ikke den høye vombelastningen gitt alvorlige begrensninger i vomfordøyeligheten, siden mengden fordøyd organisk stoff per kg tørrstoff ble målt til å være litt høyere hos forsøkskyrne enn vi beregna med vanlige analysemetoder. Kyrnes daglige tilskudd av 200 gram Pluss Vomstabil, som inneholder bufferstoffet NaHCO₃, antas å ha motvirket, i alle fall en alvorlig, reduksjon i NDF-fordøyeligheten i vom.

Ikke behov for å knuse korn i helgrødesurfôr

Forsøket viser klart at det ikke er behov for å knuse korn i helgrødesurfôr av hvete opp til utviklingstrinn 86 etter Zadoks’ skala, myk-til-hard deigmodning, og opp til 430 g tørrstoff/kg. Korn som er tørrere, eller mer modent, ble ikke undersøkt.

Potensialet for bruk av helgrøde som fôr til mjølkekyr

Denne studien bekrefter tidligere forskning som viser at helgrødesurfôr høsta ved deigmodningsstadiet har betydelig lavere energi- og proteinverdi enn det vi oppnår ved middels høstetid for gras. Helgrødesurfôr av hvete i denne studien inneholdt i middel, per kg tørrstoff, 0,7 FEm (4,80 MJ NEL), 103 gram råprotein, 63 gram AAT og -6 gram PBV. I forhold til den lave næringsverdien er likevel opptakspotensialet overraskende høyt, så sammen med surfôr av høy fordøyelighet kan en anta at helgrødesurfôr gjerne kan inngå i moderate mengder selv til høytytende kyr, og sikre tilstrekkelig struktur i rasjonen. Det kan også være andre gode grunner for å høste kornavlingen til fôr: Det gir stor fôravling i én slått. I klimaområder hvor korn ikke går fram til modning, kan en få god fôravling også i gjenleggsåret for eng, ved å høste kornet ved deigmodning. Vinterskade på enga, tørkeår, eller andre grunner til at grovfôravlingen blir for snau kan også gjøre det aktuelt å høste kornavlingen til fôr.