Bekymringsfri byggeperiode

I motsetning til det mange opplever synes Morten byggeperioden gikk som en drøm. Han hadde bestemt seg for totalentreprise, og bortsett fra å ordne med vann og strøm bort til bygget skulle Kjargaard ta seg av alt. Morten skryter av ubyråkratisk byggefase med god dialog med nødvendige avklaringer underveis. Alt var på plass da det skulle og etter byggestart i begynnelsen av mai i fjor var det klart til innflytting i november.

Fjøset er på 1 350 kvadratmeter og har plass for 50 ammekyr pluss kalv, ungdyr og sinkyr fra melkebesetningen. Morten bygde isolert og med helautomatisk naturlig ventilasjon. Det er kalde vintre i Lismarka 600 meter over havet og Morten ville ha et frostsikkert fjøs. Totalt havnet det på 10 millioner kroner pluss noe egeninnsats (tilrettelegging, vann og strøm fram til bygg og brannalarmanlegg).

Dyreflyt alfa og omega

Ett av kravene Morgen satte til planløsningen var at ingen dyr skal måtte krysse fôrbrettet under flytting. Fôrbrettet er glatt og det er fort gjort at dyr kan pådra seg skader. Han ville også ha et fleksibelt system der han ikke var avhengig av at de største oksene står i bingen nærmest døra ut. Løsningen ble å fôre fra to sider i okseavdelingen. Med fangehekk i alle fronter kan oksene settes fast og det kan lages en gjennomgående bred drivgang tvers gjennom (se tegning neste side). Dermed kan det løses ut okser fra alle binger til levering. Fra drivgangen går de rett ut på utlastingsrampa. Den er planlagt slik at dyrebilen kan rygge på skrå inntil rampa fordi dyra vegrer seg for å gå rett ut og rett inn på dyrebilen. Med denne løsningen er det mulig å drive dyrene ut på rampa slik at de står der når dyrebilen kommer. Planløsningen krever mye fôrbrett pr. dyr, men dette mener Morten er viktig.

- Hvis det er snaut med fôringsplasser må du fylle etter med fôr hele tiden. Nå kan jeg fôre og vite at alle dyra kan ete seg mette, forklarer Morten.

Mye areal til kalvingsbinger og kalvegjømmer

Tre kalvingsbinger på hver side av fôrbrettet med romslig kalvegjømme foran utgjør til sammen 160 kvadratmeter. Tanken til Morten er at dette blir et fleksibelt areal som kan brukes som buffer i perioder med mye dyr i fjøset. Det går fint for eksempel å ha noen halvt år gamle kalver gående der. Han innrømmer mange kalvinger skjer ute i kuavdelingen, men at det går bra. Målet er at ku og kalv skal få to til tre dager sammen i kalvingsbinge for å etablere sterke bånd, før kua tas tilbake til kuavdeling. Kalven har lett adgang til kua fra kalvegjømmet. Erfaringen er at kalvene bruker kalvegjømmet mye. De ligger der og sover og tar seg så en tur ut i kuavdelingen for å amme.

Latskap gir rasjonelle løsninger

Morten fleiper med at han er lat og at han har prøvd å lage planløsninger for å slippe arbeid. Valg av spalter i alt areal utenom kalvegjømmer og kalvingsbinger er for å slippe arbeid med møkka. Kanaler med omrøring har fungert bra. Ammekumøkka er tørr, men Morten får levert biorest (97 prosent vann) fra biogassanlegg i nærheten og dermed blir det flytende nok. Å utvide gjødselkummen koster ikke så mye. Kummen på Storlien er på hele 3 550 kubikkmeter. Og det betyr lagringskapasitet for to år. Morten vil ikke være avhengig av å kjøre ut like mye møkk hvert år. Det skal være fleksibilitet.

Gammelt og nytt

Melkekua står fortsatt i det gamle båsfjøset. Der har det blitt kostet på en million til skinnebane og avtakere, rundballeriver og kraftfôrautomat.

— Med disse investeringene har det blitt et relativt lettstelt fjøs. Når jeg melker med fem organer gjør jeg unna det fjøsstellet på to timer, sier Morten.

Både kalver, ungdyr og sinkyr har fått plass i det nye ammekufjøset. Kalvene flyttes så fort de er avvent.

Krysningsavl med semin

Ammekubesetningen består av krysninger. Mest Charolais- og Limousingener, men også en del Aberdeen Angus etter forrige sesong. Mange kviger skulle settes på, og Morten hadde dårlige erfaringer med kalvingsvansker når Limousin blir brukt på kviger. Nå har det blitt installert Sensetime-anlegg (aktivitetsmåler) med tanke på brunstdeteksjon og mer bruk av semin.

Vil drive kombinert

Selv om Morten kunne bygd om deler av ammekufjøset til melkeku, ser han for seg at han vil drive spesialisert kjøttproduksjon i nyfjøset og fortsette med melkeproduksjon i båsfjøset fram til 2034. Han syns det blir drøyt å bygge noe nytt til ei kvote på bare 114 000 liter, og er fornøyd med driftsopplegget han har nå.