De mindre og mellomstore må med

Selv om 60 prosent av kyrne er i løsdriftsfjøs, er det fortsatt 4 574 båsfjøs. Dette er små og middelstore bruk med et snitt på 18,2 årskyr. For å opprettholde en differensiert melkeproduksjon med distriktsprofil i framtida trenger vi at mange av disse brukene blir med videre. Utfordringen er å finne løsninger for modernisering og ombygging til løsdrift som er økonomisk forsvarlig.

Fylkesmannen i Agder har sammen med Tine tatt et prisverdig initiativ til et prosjekt for å få fart på ombyggingen fra bås til løsdrift. Med ca. 75 prosent båsfjøs i Agder-fylkene er behovet for ombygging stort. Når halvparten av båsfjøsbesetningene er på under 15 årskyr er det også krevende å finne gode løsninger innenfor en akseptabel investeringsramme.

Ekspansjon har i lenge vært resepten for modernisering av driftsapparatet. Nå ser vi at stordriftsfordelene ikke alltid så lette å innkassere i et land som ser ut som vårt, og kjøp eller leie av jord og kvote kan koste mer enn det smaker. Kanskje har vekst-fokuset skygget for at det er flere veier til målet. Ikke alle ønsker å bli store, og mange har heller ikke forutsetninger for det.

Når melkeproduksjonen kombineres med annen virksomhet enten det er foredling av melka, Inn på Tunet, turisme, deltidsjobbing utenom bruket eller annen virksomhet åpner det seg andre muligheter. Fjellandbruket i Østerrike og Sveits trekkes ofte fram som forbilder på landbrukspolitikk, men der er produksjonen på mindre bruk ofte basert nettopp på mangesysleri.

Det er mange valg som kan bidra til å holde investeringsrammen nede. I følge bygningsrådgiver i Tine, Svein Åge Vangdal, vil bygging av et løsdriftsfjøs til 20 kyr variere fra 3,5 til 6 (pluss, pluss) millioner kroner. Bruk av eksisterende fjøs i kombinasjon med tilbygg, kjøp av brukt melkingssystem eller utfôring med minilaster framfor automatisert system er eksempler på noen valg som betyr mye for sluttsummen.

Nye krav til båsfjøs fra 2024 om kalving- og sjukebinger, utvidet beitetid og mosjon utenom beitetiden medfører at det uansett må gjøres tilpasninger i mange båsfjøs. Gode finansieringsordninger vil bidra til at flere da tar steget helt over til løsdrift selv om det kravet ikke gjelder før 2034. For å få fart i ombyggingstakten må det bevilges mer til investeringstilskudd. Det bør også vurderes om maksimaltilskuddet på 2 millioner kroner kan innvilges for prosjekter på under 5 714 000 kroner, som nå er forutsetningen for full uttelling.

I dette nummeret av Buskap har vi reportasjer fra små og mellomstore bruk som enten har bygd eller har planer om å bygge. Det som går igjen er at dette er melkebønder som har lyst til å fortsette å være det, men som ikke har ambisjoner eller muligheter til å bli så store. Vi håper dette kan inspirere flere til å finne løsninger for ombygging eller nybygging som er tilpasset både ressursgrunnlag på gården og egne ønsker og ambisjoner. Forsvinner for mange av de mindre brukene er vi redd mye legitimitet for norsk melkeproduksjon forsvinner samtidig.

God sommer!