Nytt fjøs – flere alternativer for bruk

Martin har bestemt deg for at det gamle fjøset (eldste delen fra 1800-tallet) skal jevnes med jorden. Han har som pilotbruk i Agder-prosjektet fått økonomirådgiver i Tine, Jonny Fjukstad, til å regne på fjøs til kvote på dagens 80 000 liter og 140 000 liter. I alternativet med lav kvote er det forutsatt 1,5 kalving/årsku, full framfôring av okser og salg av noen kalveferdige kviger, mens i alternativet med større kvote selges oksene til liv. Han har fått FKRA-tegninger på et fjøs til 29 kyr og med plass til fullframfôring av alle kviger (plass til 25 ungdyr). Om kvote ikke kan skaffes til akseptabel pris er det aktuelt å fylle ledige plasser med ammekyr og/eller NRF-okser. Et annet alternativ løsning er altså å satse på mange kalvinger pr. årsku og selge overflødige kyr/kviger som livdyr. I et slikt opplegg er fordelen at det bare blir en rase på fjøset og i alternativet med størst kvote også bare hunndyr, bortsett fra noen oksekalver fram til salg. Martin sier han ikke har så lyst på å starte med ammekyr og at han heller ikke har egnede beiter til en slik besetning. I stedet vil han se om det er mulig å skaffe kvote og hvis det ikke lykkes fylle opp ledig plass med NRF-kviger eller okser.

bygge rørgate forbi velferdsavdelingen med sluttenhet i fôrsentralen

Kostnadsbesparelser

Det nye fjøset på 750 kvadratmeter har en byggekostnad på ca. 6 millioner kroner, og Martin håper på 2 millioner i investeringsstøtte fra Innovasjon Norge, noe som betyr mye for å få tilstrekkelig økonomi i prosjektet. Martin forteller at det har vært flere runder med tegninger og at det først var tredje utkastet som han begynte å bli fornøyd med. Nå bruker han bygningsrådgiver Torfinn Nærland i Tine som sparringpartner i diskusjon om planløsninger. Brukt melkerobot er allerede kjøpt inn. Martin har fordelen med en fortid i DeLaval og vil klare å få installert en VMS 2006-modell for 300 000 kroner. Han vil skru selv og ikke ha serviceavtale, og det regner han med å spare en god del på. Deler av dagens melkeanlegg skal brukes til å bygge rørgate forbi velferdsavdelingen med sluttenhet i fôrsentralen. Siden han satser på en gammel robot vil han ha en reserveløsning der kyrne kan melkes mens de står i fanghekken i velferdsavdelingen.

Bygningsrådgiverens råd

En av Torfinns Nærlands kjepphester er å legge tekniske rom, tankrom mm på siden av fjøset, slik at en ikke har stengt muligheten for å utvide i lengderetningen. Hos Martin kan for eksempel taket trekkes ut på ene siden og gi rom for melketanken siden tomta er lavere på den siden. Da vil det også bli fri passasje for ungdyra ut. Torfinn anbefaler også å trekke ut taket og støpe platting for utlastingsrampe og plass for klauvskjæring i enden på fjøset. Da kan den planlagte gjødselkjelleren trekke lenger i samme retning og det er mulig å unngå en del sprenging.

Vil ikke kjøre mye traktor

Martin vil fortsette å ha kua på fellesbeitet i Åmli. Det gjør at alle jordene hjemme kan slås, og han leier også 45 dekar av fellesbeitet. Han ønsker bare å slå jorder nær gården og ha så lite som mulig kjøring med rundballer og gjødsel. Utfôringen skal skje med trehjuls TKS-rundballeriver. Den ble egentlig kjøpt for å ha stasjonær på låven, men vil nå blir brukt i nyfjøset. Alternativet er minilaster. Martin vil planlegge slik at det kan være mulig å montere fôrvogn senere (3 meter bredt fôrbrett og høye nok stolper langsmed fôrbrettet).

Comeback

Etter at han overtok gården i 2002 sluttet Martin med melk i 2003. Så startet han opp igjen i 2013 bare få dager før kvota hadde forsvunnet. Startgrunnlaget var tre kyr og kvote på 30 000 liter. Den gangen jobber Martin med service for DeLaval og sier at alle gårdsbesøkende ga han lyst til å drive med ku selv.

Rettesnoren i drifta er å utnytte arealene godt og ha en lav pris på grovfôret. For Martin er det viktigere å stelle godt med det vesle en har enn å bli større.

- Jeg trenger ingen ny traktor, og tror ikke vi kan selge norsk mat hvis det bare blir igjen noen få store bruk.

Martin har ikke store forventninger til økonomien etter bygging av nytt fjøs. Hvis han kan beholde dagens inntekt er han fornøyd. Gården vil øke i verdi og han får en lettere arbeidsdag. Dessuten artigere å vise fram fjøset til andre når alt er på stell.

Driftsplanen viser at overskudd etter skatt kan bli minst like stort framover som med dagens driftsopplegg. – Jeg skulle gjerne kunne sannsynliggjort et større overskudd i drifta etter investering, men det er uansett viktig at brukerne har riktige forventninger til hva de går til, sier økonomirådgiver Jonny Fjukstad.