Ulike avlsmål

Avlsmålene og -tiltakene i de to populasjonene er, og har historisk vært forskjellig, og med det gitt ulik utvikling på egenskapene. En Viking Rød-okse med indeks på for eksempel 110 for mjølk, kjøtt eller fruktbarhet, har derfor ikke det samme genetisk nivået som en NRF-okse med samme indeks. I mangel på en god måte å oversette indekser fra ulike populasjoner på, har denne forenklingen likevel blitt gjort.

Genotyping gir nye muligheter

Med mulighet for å genotype importoksene, og utnytte den informasjonen i våre avlsverdi­beregninger, blir sammenligningsgrunnlaget bedre. Vi har allerede systematisk genotypet aktuelle importkandidater i et par år, og de beregna avlsverdiene har vært et viktig kriterium for hvilke Viking-okser som har blitt valgt ut for bruk i NRF. For at disse avls­verdiene skal ha en høy sikkerhet, betinger det at Viking-oksene har slektninger i Norge med registreringer på produksjon, helse, eksteriør med mere. Basert på at det gjennom tidene har vært en betydelig utveksling av okser i Norden, har dagens importkandidater totalt sett mange slektninger i Norge med slike registreringer. Det har derfor blitt gjort et arbeid med å legge inn stamtavleopplysninger på alle nye importkandidater, slik at systemet kan spore opp historiske slektninger med registreringer i Kukontrollen.

VR Volvo P som eksempel

Et eksempel på dette er oksen 24027 VR Volvo P som nå brukes som VR Eliteokse. Selv om denne oksen verken har avkom eller halvsøsken med data i Norge, er det mulig å utnytte informasjon fra andre slektninger. Som stamtavla viser (se figur) har oksen flere forfedre som er brukt i Norge (23011, 23009, 22025 og mange flere ­lengre bakover). Disse oksene har mange døtre med data i norsk Kukontroll, og dataene om disse inngår i Geno sin avlsverdiberegning. Noen av disse kyrne er genotypet, og disse vil være ­spesielt viktige i forhold til å vektlegge informasjon som finnes på en optimal måte.

Avlsverdier på vår egen avlsverdiberegning

Basert på dette er det besluttet at vi framover vil presentere indekser og avlsverdier på importerte VR-okser fra vår egen avlsverdiberegning, helt fra de blir importert. Verdiene de har beregnet i Viking vil med andre ord ikke bli brukt lengre. Denne endringer trer i kraft etter det andre eliteokseuttaket i 2019, som vil si fra andre uke i mai.

Tabellen viser at det kan forventes en del endringer i indekser og avls­verdier på importokser. Dette er bare et utvalg av hovedindeks­ene. Dersom man sammenligner detaljegenskaper på jur og bein, kan større forskjeller observeres.

Vi ser på dette som en betydelig bedre måte å presentere VR-­eliteoksene på, gjennom at de blir beregnet i samme system, og har indekser som i mye større grad er sammenlignbare enn før. Ettersom det genotypes døtre etter import­er vil sikkerheten øke ytterligere, på samme måte som for norske okser.