Ny fylkesleder Finnmark Bondelag

Vinteren er en rolig periode i gårdsdrifta, men desto mer travelt som tillitsvalgt. Jeg har siden sist blitt valgt til fylkesleder i Finnmark Bondelag, og avslutter mine verv i Tine og i Geno. Jeg har med meg mye erfaring og kunnskap fra disse vervene inn i jobben som bondelagsleder. Det har vært en spennende, lærerikt og utfordrende tid. Det er og blir ei utfordring å få tid nok til arbeidet som tillitsvalgt samtidig som man skal skjøtte gårdsdrifta. Jeg bruker blant annet FS-tallet som et mål på om jeg har lyktes med det siste.

Opplading til hektisk sommersesong

Når dette skrives er det ikke mye som minner om vår enda, men dagene blir fort lange og lyse. Sola varmer også her i nord, og det er ikke lenge til den er oppe hele døgnet. Mens store deler av landet er i gang med våronna, har finnmarksbonden enda mulighet for litt rekreasjon og opplading til en kort og intens sommersesong. April er den flotteste måneden for turer i fjellet, noe også mange bønder benytter seg av. Vi er heldige som bor så nært til både fjord og fjell. Denne tida på året brukes alle mulige fri­stunder til turer på skuter eller ski. Isfiske er også en populær syssel, og her er nok av fiskevann å velge mellom. Alle har behov for å koble litt av fra hverdagen, og få litt andre perspektiv på ting.

Rykker litt i våronnfoten

Som bonde begynner man selvsagt også å kjenne at det rykker litt i våronnfoten. Selv om vi vet at det er ei stund til vi kommer i gang, tidligst i slutten av mai, så er det vanskelig å ikke bli litt stressa. I disse tider med sosiale medier kan vi stadig se hva våre bondevenner i Sør-Norge driver med. Og vi vet at vi skal gjøre mye av det samme, men på veldig kort tid.

Vi gleder oss til beitesesongen er i gang. Vi tar først ut kvigene i mai, mest på grunn av plassmangel i fjøset. Det finnes ikke beite enda, men de blir fôra med rundball i fôrhekk. De syns uansett det er stas å komme ut.

Grunnarbeid til nytt fjøs

Her på gården er vi veldig spent på årets sesong. Vi begynner nemlig med grunnarbeid til nytt fjøs. Dette blir et påbygg med løsdrift for melkekyrne. Byggestart på fjøs er satt til i begynnelsen av juli. Dette er det knyttet mye spenning til, og det er mange tanker som gjør seg gjeldende. Det er svært få som bygger til så små besetninger, og man blir selvfølgelig urolig for om man får økonomien til å henge i hop, selv om driftsplanen sier det skal gå rimelig greit.

Markedet for melk krevende

Landbruket er ei politisk næring, og vi er helt avhengig av den landbrukspolitikken som til enhver tid blir ført. Spesielt vi som driver lengst ute i distriktene. Vi er også inne i ei krevende tid i forhold til markedet for melk. Synkende melkeforbruk, utfasing av Jarlsbergeksport og økende import gjør at framtida for melkeproduksjonen ser litt mer usikker ut.

Samtidig tenker jeg at vi trenger matproduksjon i hele landet. Det at vi driver jordbruk her er også viktig for bygda og nærmiljøet, og for kommunen vår. Vi er fire melkeprodusenter her i kommunen, og kvotene er ikke større enn at de kunne vært produsert i ett fjøs. Men bare her på gården fordeler fôrproduksjonen seg på rundt 20 skifter, så området er ikke spesielt godt egnet for stordrift.

Vi vil ha naboer og kolleger

Vi bøndene i området er også enige om at vi vil ha naboer og kolleger. Et godt nettverk i nærmiljøet er helt avgjørende for oss. Ofte kan det nok være dette som er med å avgjøre om bønder ser muligheter for å satse videre. Må også benytte muligheten til å skryte litt av mine nabobønder som alle var på lista over de høystytende besetningene under 20 årskyr i 2018. Faglig dyktige og framtidsretta kolleger er en inspirasjon til videre drift. Når man bor sånn som vi gjør er det ikke bare å tilkalle service når noe ikke ­fungerer, og hvis man ikke fikser det sjøl kan som regel naboen gjøre det. Vi blir avhengig av ­hverandre her, og ingen av oss har lyst til å sitte igjen som eneste bonden i bygda.

Samvær mellom ku og kalv

I siste nummer av Buskap var det stort fokus på samvær mellom ku og kalv. Dette leser jeg med stor interesse. Jeg tror nok at vi må begynne å tenke litt annerledes her enn det vi har gjort. For­brukerne stiller krav til oss bønder, både når det gjelder klima, ­medisinbruk og dyrevelferd. ­Forbrukeren har stor makt, og vi er av­­hengig av at forbrukeren vil kjøpe de varene vi produserer.

Jeg ser fram til bedre plass i ­fjøset, for å kunne gjøre for­holdene mer optimale for dyra. Vi driver verdens viktigste næring, og selv om motivasjonen kan ­variere litt, har jeg aldri ­problemer med å finne jobben min meningsfylt. Jeg er også helt komfortabel med å være litt «kjærringa mot strømmen». Om dette er rette tida for å satse er vanskelig å si, det vil ettertida vise. Nå er det bare å brette opp ermene og gå en meget travel sommersesong i møte.