Presisjonsgjødsling i grovfôrproduksjonen
I forskningsprosjektet IMPRESS ser vi på hvordan en kan estimere stedsspesifikt N-behov i gras når vi også inkluderer forventet N-forsyning fra organiske forbindelser som brytes ned.
jakob.geipel@nibio.no
anne-grete.hjelkrem@nibio.no
anne.kjersti.bakken@nibio.no
Alle forskere i NIBIO
Mens presisjonsgjødsling med nitrogen (N) i dag praktiseres med god treffsikkerhet i korndyrkinga, er det en del utviklingsarbeid som står igjen før prinsippet kan brukes med tilsvarende resultat i grovfôrproduksjonen.
Nitrogenlekkasjer kan ikke unngås, men kan og bør minimeres
Det er store mengder nitrogen i omløp i norsk grovfôrproduksjon. Dette næringsstoffet er en av de viktigste avlingsdriverne, og konvensjonelle så vel som økologiske driftsformer har en kontinuerlig nettoimport av N fra biologiske eller industrielt framstilte kilder. Lekkasjer til omgivelsene er uunngåelige, men bør reduseres til et minimum fordi de fører til utslipp av klimagasser og annen forurensing, og gir dessuten lite effektiv bruk av en kostbar innsatsfaktor.
Figur 3. En matematisk modell som vil kunne oppdateres og kalibreres ved hjelp av sensormålinger i felt.
llustrasjon: Jakob Geipel, NIBIO
I korndyrkinga har en den samme utfordringa, og flere produsenter har tatt i bruk presisjonsgjødslingsteknikker for å bedre utnyttelsen av tilført N og samtidig oppnå høyere avlinger. Metodene er i hovedtrekk basert på at en ved hjelp av ulike sensorer kan skaffe informasjon om kornplantenes biomasse og N-status ved å analysere hvordan lys reflekteres fra plantebestanden. Denne informasjonen brukes til å estimere N-behovet, som igjen styrer de stedsspesifikke dosene med gjødsel som tildeles undervegs i sesongen.
Nitrogenhusholdning i eng er komplisert
Droner er egnet til å innhente nødvendige data for avlingsestimering. Jakob Geipel, NIBIO
Enga utgjør en langt mer ujevn og sammensatt plantemasse enn en kornåker, og nitrogenhusholdninga er vesentlig mer komplisert. Gras og kløver vokser gjennom hele vekstsesongen og utnytter dermed N som frigjøres fra ulike organiske forbindelser bedre enn det kornet gjør. Dessuten er det ofte større tilførsel av organisk gjødsel og mer mold i jorda der enga dominerer i omløpet. Dette fører igjen til at mengden N som gjøres tilgjengelig fra organiske forbindelser i løpet av vekstsesongen, normalt er større enn tilsvarende i typiske kornomløp.
Det trengs en del forskning og utviklingsarbeid på systemer der organisk N har stor påvirkning, slik som i engdyrkinga, før en har metoder som kan håndtere dette i form av presisjonsgjødsling. En tilleggsutfordring i enga er gjødslingstidspunktet. Det er nemlig ikke opplagt når og hvordan en bør tilleggsgjødsle graset.
Forskning for å kunne avdekke behov og beregne optimal N-forsyning
I NIBIO er vi i gang med prosjektet IMPRESS, der målet er å utvikle et kunnskapsmessig og teknisk grunnlag for mer målretta bruk av N i grovfôrdyrkinga. Ei bedre styring av gjødsla forutsetter blant annet gode estimat på oppnådd avling/stående biomasse med høy oppløsning i tid og rom. Tidligere undersøkelser har vist at sensorer montert på luftbårne droner er egnet til å innhente nødvendige data for avlingsestimering i eng. I IMPRESS vil vi videreutvikle slike sensorsystemer til også å omfatte traktormonterte alternativ.
Målretting av nitrogenbruken handler også om å vite hva graset trenger og hvor mye som til ei hver tid kommer plantene til gode fra organisk materiale i jorda, husdyrgjødsel og plantedeler som står igjen om våren og etter slått. Dette er komplekse sammenhenger som dessuten er avhengig av jordspesifikke forhold og ikke minst av været. For å systematisere slike omfattende systemer har matematiske modeller vist seg å være et egnet verktøy. Vi er nå i ferd med å bygge en slik modell. Det er laget mange modeller som omfatter nitrogendynamikk i jordbruksjord, men denne skiller seg grunnleggende fra de aller fleste ved at den vil kunne oppdateres og kalibreres ved hjelp av registreringer fra sensorsystemer på traktor eller droner.
Nitrogenhusholdning i eng er komplisert.
Foto: Jakob Geipel, NIBIO
Praktiske utfordringer med delt gjødsling til eng
Delt gjødsling praktiseres i noen grad i dag i og med at husdyrgjødsel og mineralgjødsel ofte spres til ulike tider om våren. Dette har gjerne praktiske årsaker og gjøres ikke for å justere total tildeling etter forventa avling og forventa tid for kommende slått. Slike forventninger blir mer enn rene gjetninger først når enga har kommet så langt i utvikling at kjøring med traktor er lite ønskelig. Det er også spørsmål om en dose med lettløselig nitrogen bare ei uke eller to før slått kan påvirke proteinkvaliteten negativt. Dette ser vi også på i IMPRESS-prosjektet, der vi har ambisjon om å komme fram til hvilket utviklingsstadium som er «siste frist» for delgjødsling for at den skal ha en positiv effekt.
Les gjerne mer om NIBIOs senter for presisjonslandbruk på https://presisjonsjordbruk.no/nb/hjem/
IMPRESS
Prosjektet IMPRESS er et samarbeid mellom NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og Sveriges Lantbruksuniversitet og er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, Yara Norge, Yaras forskningssenter i Hanninghof Tyskland, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn.