Nok plass er avgjørende i overgangsperioden
Overgangsperioden som er fra de siste ukene før og til og med de første ukene etter kalving er kritisk. Stell og oppstalling i denne perioden har stor betydning for dyrehelse og avdrått.
rlr@geno.no
Tekst og foto
.jpg)
Hele 30 til 50 prosent av kyrne blir sjuke i overgangsperioden, kunne professor i dyrevelferd ved University of British Columbia i Canada, Marian Keyserlingk, fortelle på Dansk Kvægkongres. Da inkluderer hun også subklinisk sjukdom der dyret ikke viser symptomer på at det er sjukt. Derfor er dette at alvorlig dyrevelferdsproblem i moderne melkeproduksjon. Tilstrekkelig plass var ifølge professoren et viktig stikkord for å forebygge problemer i denne kritiske perioden. Dyra må ha nok plass ved fôrbrettet og de må ha stor nok liggeplass.
Professor i dyrevelferd Marian Keyserlingk mener nok plass og mjukt underlag er det viktigste i overgangsperioden. Her en innbydende løsning fra et svensk fjøs.
Børbetennelse gir redusert fôropptak før kalving
Børbetennelse er ofte en underdiagnostisert sjukdom. Selv om den ofte går under radaren kan den forårsake både utrangering og lave drektighetsresultater. En undersøkelse av 101 kyr tre uker før og tre uker etter kalving, avslørte at de friske reduserte fôropptaket én dag før kalving, mens de som fikk påvist mild børbetennelse hadde redusert fôropptak allerede ei uke før kalving. Kyrne som fikk alvorlig børbetennelse hadde enda større reduksjon i fôropptak ei uke før kalving. Det viste seg også at de sjuke eter hele tiden de står ved fôrbrettet, men at de eter mindre i perioder med mye trafikk der. Keyserlingk forklarer det med at dyr som ikke er friske vil unngå konflikter med andre dyr ved fôrbrettet – de orker ikke å slåss om maten. De friske dyra var mer avslappet og brukte mer tid ved fôrbrettet og spiste ikke hele tida de sto der. Etter kalving var den en forskjell på 8–10 kg dagsmelk mellom de friske og de som fikk påvist børbetennelse, og det tok 20 til 21 uker før de sjuke kom opp på samme avdråttsnivå som de friske.
Figur 1. Børbetennelse gir redusert melkeproduksjon langt ut i laktasjonen. Kilde: Huzzey et. Al. 2007, Journal of Dairy Science 90
Kviger med børbetennelse står mer
Kviger med børbetennelse sto mye lenger med alle fire beina i liggebåsen enn friske kviger. Tre dager før de ble diagnostisert med børbetennelse sto de 80 minutter i liggebåsen før de fikk lagt seg ned. Keyserlingk forklarte dette med at smerter gjør legge-bevegelsen besværlig og dette oppstår tre dager før børbetennelsen blir påvist. Det viste seg også at kviger med børbetennelse ligger lenger når de først har fått lagt seg ned.
Figur 2. Kviger med børbetennelse står mye lengre tid i liggebåsen.
Halte 10–15 uker før påvist klauvsjukdom
Klauv- og beinsjukdommer har stor utbredelse internasjonalt, og undersøkelser har vist at halthet har en forekomst på 26 prosent. Selv om klauvsjukdommer som blødninger i sålen, såleknusning og løsning i hvite linje har størst risiko for å opptre mellom 12 og 15 uker etter kalving, mente Keyserlingk at de oppstår i overgangsperioden og at det er atferdsmessige symptomer allerede da. Kyr som senere får påvist slike klauvsjukdommer har opptil 1,5 time lenger ståtid uken før kalving sammenlignet med kyr som ikke får klauvsjukdommer. Resepten for å forebygge slike klauvsjukdommer er mjukt underlag (djupstrø) og godt med plass. Keyserlingk fortalte at djupstrø i bingene til sinkyrne kan redusere forekomsten av haltheter med 50 prosent.