To med helt forskjellig oppvekst

Ole Erik vokste opp i storfamilien som den yngste av tre søsken, med mor og far bestemor og bestefar. Ole Erik vokste opp på familiebruket nær store utmarksarealer, noe som har vært med å forme ham både som menneske og i forhold til hvilken utdannelse han skulle velge. Han tok utdanning innen skogbruk. Først en bachelor på Evenstad for så å ta mastergraden ved NMBU. Ole Erik jobber nå som skogbruks­leder i Glommen Skog. Faren var i mange år ukependler og ­helgebonde. I sitt yrkesaktive liv utenom gårdsarbeidet så jobbet han med internkommunikasjon ute på store arbeidsplasser. Han tok over gården i 1985 og gården ble drevet som et utpreget familiebruk, der familiens økonomi ble sikret gjennom gårdsbruket og jobb utenom gården.

direkte fra spannmjølking til robot

Hanne vokste opp i blokk på Bøler i Oslo sammen med mamma. Likevel så gikk turen i ferier ofte til Julussdalen i Åmot der mamma hadde sine røtter. Hanne likte det frie livet i Julussdalen. Etter hvert falt valget på å studere veterinærmedisin og ­produksjonsdyr. Etter hvert ble det anledning til å komme seg ut fra Oslo for å praktisere.

Gleden ved eget hus og stor tumleplass

Hanne deler gjerne gleden ved å kunne bo så fritt og ha så mange som bryr seg om hverandre i ­nærområdet. Det at Ole Erik sine søsken har bygd i nærheten er et stort pluss. Hanne setter stor pris på en raus storfamilie. Det å ha noen rundt seg som bryr seg om, hjelper og støtter, ja det er undervurdert. Hanne drar fram mye av det som mange ville se på som en utfordring som et stort pluss.

Nyfjøset reiser seg fra drømmen

Hanne og Ole Erik kan ønske velkommen inn i nyfjøset, som stod innflyttingsklart før jul. Far til Ole Erik, Ola er ikke mindre stolt … der han viser fram «den nye røkteren». Fjøset er reist i tømmer, her kom det aldri på tale å bygge i massiv tre fra Østerrike eller sandwich. Malmfuru skulle det være, det var brukerparet helt klare på. Og de fikk det til. Sjelden har ­kanskje tilbyderne sett et prosjekt der kunden stilte med så mange regneark. Her manglet det ikke kravspesifikasjoner. Tilbyderne stilte likevel spørsmål. De hadde aldri bygd et kufjøs der det var krav til kalvegjømme langs liggebåsrekka. Et must for Hanne og Ole Erik var at kalvene skulle gå sammen med kyrne ute i liggebåsavdelinga. Gulvet skulle være tett med slurperobot fordi kalvene skulle gå sammen med mor.

Sparringspartnere

Tilbyderne ristet kanskje litt oppgitt på hodet over dette bruker­paret som tenker så helt anner­ledes. Hanne syns kanskje at en bør forvente at flere kan være sparringpartnere på dette temaet. Hun har hatt mye kontakt med forsker og veterinær Julie Føske Johnsen ansatt ved Veterinærinstituttet som har jobbet med ku/kalv-prosjektet. Lista over fordelene (med ku og kalv) er for Hanne og Ole Erik lengre enn lista over ulempene så langt. De har fokus på dyrevelferd (friske/glade dyr produsere bra) og å møte forbrukeren. Når det å ha mor og barn sammen, smitteforebygging og bruk av utmarksbeite sammen med robotmjølking er øverst på prioriteringslista så blir det noen andre utfordringer for den som tegner fjøset …. Fjøset rommer totalt omkring 60 storfe med ungdyr på ene sida av forbrettet og mjølkeku og småkalver på andre sida. Planen er å kastrere oksene ved avhorning. Tilgangen til godt utmarksbeite rett utenfor fjøset er styrende i valget. Med en start med mjølk etter appetitt så er det forventninger om at kalvene kan passere 140–150 kg ved fire måneder og dermed fått ei startpakke som trolig vil gi resultater på tilvekst og også mer robuste kviger som blir ei solide mjølkekyr. De har nå målt de første kalvene etter avvenning og kalven 331 Inga måler 107 centimeter 73 dager etter fødsel og oksekalven 332 Tord måler 102 centimeter 55 dager etter fødsel.

Med ei kvote på 110 000 liter, god plass i fjøset så tenker brukere litt annerledes. En av bærebjelkene er utmarka, tørrstoff i mjølk som skal gi en høg mjølk minus fôr.

krav til kalve­gjømme langs ­liggebåsrekka

Fra spannmjølking til robot på en dag

Om det er flere besetninger som har gått direkte fra spannmjølking til robot vet ikke Buskap, men det er likevel verdt å merke seg som en liten kuriositet. Med ei forholdsvis beskjeden gjeld, noe oppsparte midler og mulighet til å jobbe utenom gården kunne prosjektet realiseres. På sikt er målet å skape mer og mer på gården. De er i gang med bringebærproduksjon og tenker og på muligheter for videreforedling av noe mjølk.

Nå har de tatt det store steget å bygge ny driftsbygning på Vivelstadsvea. Neste steg kommer etter hvert, hvilket og hvordan vet de ikke.

– Vi kommer vel ikke utenom å fortelle hvordan vi endelig tok dette steget, sier Hanne

De forteller om en haug av planer og prosjekter som de hadde i skuffen. Da bestemte de seg, de inviterte seg selv til rakfisk, øl og akevitt og den kvelden var stemningen høy, mulighetene mange og det var den festen som staket ut kursen. De vil gjerne anbefale andre å gjøre det samme … Noen ganger må en bare ta en avgjørelse og rett og slett gå for den.

Nye koster i Vivelstadsvea

Storfamilien heier på de to unge som utvikler gården videre. Dyrevelferd har alltid vært viktig på gården. Både bestemor, bestefar og foreldrene til Ola har alltid tatt seg tid til å gi ekstra omsorg. Videreutvikling med bær og ­videreforedling av mjølk, ja det er upløyd mark, men med nabo som har vist at jordbærproduksjon på Rena går godt så er det på en måte en kultur for det i Åsbygda. Kanskje vil og forbrukeren en gang i framtida betale for ­historien fra Vivelstadsvea. Mens de jobber videre med nye ­prosjekter steller Ola, Ole Erik og Hanne godt med dyr, jord, utmark og skog.

Oppskrift!

Ole Eriks yoghurt:

• 1) Ønsket mengde fersk mjølk fra kua med høyest fettprosent i mjølka. Ole Erik bruker ofte ca. 10 liter.

• 2) Varm opp til 42 grader i en kjel med lokk

• 3) Rør inn 1–2 prosent naturell yoghurt

• 4) Sett kjelen på et varmt sted 1–2 døgn. Ole Erik putter den inn i stekeovnen. Skrur ofte på en liten lunk i stekeovnen før jeg setter den inn. Nok med 20–30 sekunder.

• 5) For å få fetere yoghurt siler jeg den alltid gjennom et osteklede. Henger gjerne over natta.

• 6) Ta yoghurt ut av kledet – rør opp med en kjøkkenmaskin for å jevn konsistens.

• 7) Et – smaker Gørgøtt.