Løft kalvemanagementet
Kalver har en sterk sugetrang og derfor skal de alltid melkefôres med smokk.
rlr@geno.no
Tekst og foto
Professor i dyrevelferd Marina von Keyserlingk fra University of British Columbia i Canada er både en engasjerende foredragsholder og merittert forsker. I sitt innlegg på Kvægkongressen i Herning var hun opptatt av at det som oppfattes som godt stell og oppstalling av kalver har endret seg markant de senere årene. Det som var bra nok før er rett og slett ikke bra nok lenger.
Kalvene skal ikke drikke fra bøtte
Keyserlingk fortalte om en undersøkelse som har vist at når kalven får melk i bøtte tar det i snitt 44 sekunder før bøtta er tom, mens kalven bruker seks minutter på å suge på tom bøtte. Suger den ikke på tom bøtte finner den noe annet å suge på og gjerne en annen kalv hvis den er oppstallet i gruppe. Når kalven får fri tilgang til melk med smokk bruker den 47 minutter i døgnet på å drikke melk og fordeler dette på 6–10 måltider. Spenebøtte eller melkebar er en grei løsning for melkefôring, men det er viktig at åpningen er så liten at kalven bruker tid på å suge.
Mye melk og så trinnvis nedtrapping
Også i Canada har det vært vanlig å gi kalvene fire liter melk om dagen. Keyserlingk viste forsøk med åtte liter (ca. 20 prosent av kroppsvekta) fram til 24 dager og deretter nedtrapping over fem dager til fire liter før avvenningen skjer med nedtrapping over fem dager fra dag 44. Forsøket viste at kalvene som fikk mest melk i starten hadde høyere opptak av kalvekraftfôr etter avvenning. Dette fôringsregimet ga også høyere kroppsvekt fra 25 dager. Kalvene som hadde fått mest melk første fire ukene betalte tilbake med mer melk i første laktasjon. Siden en kalv er født som enmaget og ikke kan fordøye korn særlig godt før den er 2–3 uker, mente Keyserlingk det var bedre å gi kalven mye av det den kan fordøye–altså melk – i denne perioden.
Sosial oppstalling
Et argument mot å oppstalle flere kalver sammen er at de vil begynne å suge på hverandre. Keyserlingk mente at slik suging kun er et tegn på at kalvene er sultne. Hun mente at så lenge en sørger for at sugebehovet er tilfredsstilt og kalvene er mette vil det ikke være noe problem med gruppeoppstalling. Gruppeoppstalling eller sosial oppstalling har en rekke positive effekter på kalvens utvikling. Kalver oppstallet i par har høyere opptak av kraftfôr i melkeperioden sammenlignet med kalver i enkeltbokser. Forsøk har også vist at stresset i forbindelse med avvenning blir redusert når kalvene er oppstallet to og to. Sosial oppstalling påvirker også tida det tar før kalven begynner å ete kraftfôr når den kommer over i ukjent binge med melkefôrings- og kraftfôrautomat. I et forsøk begynte par-kalvene å ete kraftfôr etter ni timer, mens kalvene som hadde stått alene brukte over 49 timer før de begynte å ta til seg kraftfôr. Ingen av kalvene hadde sett en kraftfôrautomat tidligere, men parkalvene brukte mye mindre tid på å prøve og å lære seg å bruke den, og det tok ti dager for kalvene fra enkeltbokser kom opp på samme fôropptak.
Isolasjon påvirker kognitiv utvikling
Keyserlingk fortalte om en rekke forsøk som viser hvordan sosial isolasjon har negativ innvirkning på kalvens utvikling. Et spennende forsøk på såkalt reversal learning gikk ut på at kalver fikk melk fra en automat når en skjerm lyste rødt, men ikke når den var hvit. Både kalver som kom fra enkeltbokser og kalver som hadde vært oppstallet i par lærte seg dette etter en del forsøk. Etter en tid ble det snudd om på fargene slik at det plutselig var hvit skjerm som signaliserte at kalven kunne få melk. Nå viste seg at parkalvene i løpet av en og en halv dag lærte seg det nye systemet, men kalvene fra enkeltbokser brukte mye lengre tid og lærte seg det nye systemet dårligere. Ifølge Keyserlingk er det bedre dess tidligere kalvene kommer sammen med andre kalver. Den positive påvirkningen på kalvens kognitive utvikling vil kunne ha betydning for kalvens tilpasningsevne i nye miljøer, for eksempel når kalven kommer i en ny binge eller når kviga skal inn i løsdriften.