Kan glyfosatdosen reduseres?

For å drepe grassvoren og ­ugraset blir det brakka med glyfosat-preparater som Roundup Eco og Glyfonova Pluss før jordarbeid­ing og såing. Vi risikerer i framtida at glyfosat-bruken kan bli begrenset i EU og Norge, og at de tillatte dosene kan bli redusert. Grasarter trenger lavere doser enn tofrøblada flerårige ugras for å bli bekjempa av glyfosat. Spørsmålet blir da om det er mulig å redusere dosen glyfosat hvis en blander glyfosat med ugrasmidler som har ekstra god effekt mot tofrøblada ugras? Vi testet ut blandinger med et glyfosatpreparat (Glyfonova Pluss) og Starane XL, Duplosan Meko og lavdosemidlene Harmony 50 SX og Ally 50 ST i 3 felt (tabell 1). Glyfonova Pluss i store doser, Starane XL og Harmony 50 SX alene var også testet. Det ble sprøyta når ugraset hadde store rosetter og var ca. 15-20 cm høye på ­forsommeren eller på gjenveksten etter 1. slått. Det ble pløyd og sådd samme år eller året etterpå. Feltene var svært ulike og diskuteres derfor hver for seg.

Dokka

Feltet i Dokka hadde før sprøyting mye ugras (ca. 80 prosent) der vanlig høymole, rød jonsokblom, krypsoleie, løvetann, småsyre og engsoleie dominerte. Dette feltet hadde god effekt av alle behandlinger på antall høymole i gjen­legget og av behandlinger der glyfosat var med på sum ugras ved 1. slått i engåret. Starane XL eller Harmony alene virket dårligere på sum ugras i gjenlegget og i første engår. Sprøytinga førte til økt tørrstoffavling i første engår på alle sprøyta ledd i forhold til usprøyta, og best effekt var det på ledd som inkluderte glyfosat.

Steinkjer

Feltet i Steinkjer ble brakka etter 1. slåtten i 2014, mens bonden brakka områdene rundt feltet om høsten. Feltet ble sådd om våren 2015 og høstet i gjenleggsåret. Vanlig høymole utgjorde mesteparten av ugraset på dette feltet (bilde 1). Det var både høymole spirt fra frø og fra rota i gjen­legget. Ugrasmidlene halverte antall rotplanter. Ved høsting i gjenlegget året etter var det dårlig effekt av glyfosat alene og blandingen glyfosat + mekoprop, mens andre blandinger med glyfosat hadde bedre effekt. Ved første slåtten i engåret, hadde alle ledd med glyfosat bedre effekt enn der Starane XL eller Harmony ble brukt alene, mens det fortsatt var dårlig effekt av glyfosat + mekoprop på høymole og sum ugras. I forhold til usprøyta, var det ingen sikker positiv effekt av behandlingene på tørrstoffavlinga i gjenlegget og første engår.

Indre Nærøy

Feltet i Indre Nærøy hadde en variert ugrasflora bestående av hundekjeks, løvetann, vassarve og kveke før sprøyting. I engåret var det en kraftig reduksjon av hundekjeks, løvetann, vassarve og kveke i forhold til mengden før brakking, men ingen sikre effekter av de ulike behandlingene. Det tyder på at pløyinga etter brakking hadde god effekt. Men høymole økte på alle ledd. Årsaken var at den spirte fra frø i gjenlegget. Det ble derfor dårlig total effekt på sum ugras i første engår. Det var ingen effekt av behandlingene på tørrstoffavlinga i første engår.

Glyfosat kan blandes med andre midler ved brakking

Det var best effekt på ugras og avling av brakking i feltet der det var mye ugras, mens det var ­kortvarig og mindre effekt av brakkinga på andre felt med ­mindre ugras. Glyfosat kan brukes alene, men ønsker en å redusere dosen kan en blande med andre midler som Harmony og Starane XL. Ally på off-label, er ikke tillatt brukt etter juni 2019. Blandingen glyfosat + mekoprop ga tendens til dårlig effekt på høymole i ett av feltene, men om dette skyldes lav dose eller antagonisme trengs det mer studier på. Middel som kun bekjemper tofrøblada ugras ga dårligere ugraseffekt.

Selve pløyinga har også god effekt på ugraset - det så vi på sum ugras på to av feltene og på hundekjeks og kveke på det tredje feltet i første engår. Pløying og jordarbeiding kan også stimulere frøspiring, vist på to av feltene for høymole. Effekten av brakkinga bli da mer kortvarig hvis ikke nyspirt ugras bekjempes.

Bruk av ulike ugrasmidler i gjenlegget

Etter såing kan en sprøyte i gjenlegget for å bekjempe ugras som spirer opp. Det er mye kunnskap om hvordan ugrasmidler virker på etablerte planter av flerårige ugras, men vi vet lite hvordan frøplanter av flerårige ugras som spirer fram i gjenlegget blir påvirka, videre om bruk av dekkvekst vil påvirke ugraseffekten i gjenlegget, og hvordan sådd ­kløver og kulturgras påvirkes. For å få mer dokumentasjon på dette ble fem forsøk anlagt (se tabell 2). Planlagt sprøytetid var når nysådd gras hadde 2-3 blad og kløver 1 trekobla blad. To av feltene ble sprøyta seint i forhold til dette (Sandnes, Degernes). Feltene ble høsta i gjenleggsåret som gras-/grønnfôravling eller som kornavling der kornet gikk fram til modning. Feltene lå til og med første engår.

Dekkveksten har større effekt i gjenlegget enn i første engår

Generelt førte korn som dekkvekst til kraftig reduksjon av både dekning av kulturgras, ugras og kløver 3-4 uker etter sprøyting, og hadde mer effekt enn ugras­midlene i gjenlegget. Effekten av dekkvekst på ugraset var i engåret stor sett borte, men det var da generelt mye mindre gras. Uten dekkvekst varierte ugrasmengden på feltene fra 2-58 prosent dekning i gjenlegget. Kun feltet med mest ugras (Degernes) hadde sikkert mindre ugras (vel 1 prosent) med dekkvekst.

Ugrasmidlene ga større effekt i første engår enn i gjenlegget

Effekten av ugrasmidlene var ikke veldig god med maksimalt en halvering av ugrasdekningen. Dette kan skyldes lite ugras noen steder (for eksempel Snåsa) eller at sprøytinga ble utført seint og ugraset var stort ved sprøyting (Sandnes, Degernes). Det var ikke sikkert samspill mellom felt og ugrasmidler. Effekten av ugrasmidlene var bedre i engåret, med unntak av leddet med Ariane S. Effekt på høymole i engåret var svært god av alle behandlinger. Vi har enda ikke fått god nok kunnskap om effekten av ugrasmidler og samspillet med dekkvekst på frøplanter av flerårige ugras.

Blir kløveren mer skadet av ugrasmidlene når det er dekkvekst?

Det var et statistisk sikkert samspill mellom dekkvekst og plantevernmiddel på kløver. Men om det relativt sett ble mer skade med dekkvekst kan vi ikke si. Dekkveksten skadet kløveren uansett om det ble sprøyta eller ikke, og visse middel (spesielt Ariane S, men også Starane-­preparatene) var svært skadelig mot kløveren (se figur 1). Disse preparatene er heller ikke anbefalt der en har kløver. I engåret hadde kløveren kommet seg litt igjen, men var fortsatt redusert på ledd med dekkvekst året før og effekten av ugras­midlene var fortsatt tydelig, og Ariane S ga signifikant mindre ­kløver enn usprøyta. Basagran M75 har vært sett på som det mest skånsomme ugrasmidlet mot kløver, men i disse forsøkene var både Basagran M75, Gratil + MCPA og Express + MCPA ­skånsomme mot kløveren. ­Basagran M75 går ut og kan ­brukes ut 2020, men kan erstattes av Basagran SG blandet med MCPA.

Tørrstoffavlinga ble påvirka av dekkveksten, men ikke av ugrasmidlene

Generelt førte bruk av dekkvekst til at det ble lavere dekning av ­kulturgraset i gjenlegget, og mindre avling i første engår (tabell 3). Ugrasmidlene hadde ikke effekt på grasdekning og avling. Kulturgrasdekninga ­varierte fra 21-94 prosent på felt­ene uten dekkvekst. Med unntak av feltet med feilsåing (Sandnes), ga dekkvekst mindre kulturgrasdekning (5-10 prosent). I de to feltene i ­Østfold sto kornet fram til modning. I 2014 var det tørke og lav korn­avling, med lite reduksjon av ­grasavling i første engår, mens korn­avlinga i 2015 var høy og ga redusert grasavling året etter. Det var høyere avling i gjenlegget og tendens til lavere avling i ­første engår med dekkvekst på det ene feltet i Trøndelag (Snåsa). En bør vurdere avlinga og lønnsomheten samla for både ­gjenleggsår og engår. ­