Reportasje

Fire ­embryo ­og planlegger flere

Iver Fossum er avlsinteressert, og synes det er spennende med noe nytt blod av god kvalitet i besetningen.

Hanna Storlien

Avlsforsker i Geno

hanna.storlien@geno.no

Iver Fossum driver gården ­Bjørvang i Soknedal, sør i ­Trøndelag. Han har 28 melkekyr, 123 000 liter eid kvote pluss 69 000 liter leid kvote. I tillegg har han 21 ammekyr og rundt 80 ungdyr. Kua står på bås med konsentrert høstkalving, mens det er løsdrift med vårkalving på ammekyrne.

Iver Fossum har lagt inn fire embryo og det har gitt mersmak, og han har allerede plukket ut fire til fem aktuelle kandidater å legge inn på til høsten.

Foto: Privat

Spennende med nytt blod i besetningen

Hvorfor valgte du å legge inn embryo?

– Jeg har stor avlsinteresse, og synes det er spennende med noe nytt blod av god kvalitet i besetningen, svarer Iver. — Som tillitsvalgt i Geno er det også fint å gå foran som et godt eksempel og ha erfaring og førstehåndskunnskap om det man skal dele med andre bønder.

det er spennende med noe nytt blod av god kvalitet i besetningen

Iver har valgt å legge inn fire embryo. Han valgte to embryo med spesielt god melkeindeks i tillegg til at de jevnt over var bra på de andre egenskapene. Dette var også to “ferske” embryo som gjør at Geno kan ha større interesse for eventuelle okse­kalver som kan komme.

Hvordan valgte du ut kandidatene å legge inn embryoene på?

– Jeg bestemte meg tidlig for å legge inn embryo, sier Iver. — Så da var det bare å plukke ut de ­kvigene med svakest avlsverdi. NRF-kvigene er alle genotypa så jeg studerte indeksene i tillegg. De fire kandidatene jeg valgte ut var:

  • 1120, hun er 50/50 Holstein/NRF og var et enkelt valg å ta med i denne sammenheng. Embryokombinasjon: 80025 Adeleid x 11953 Husby

  • 1119 har per dags dato 16 i ­avlsverdi. Far er 11690 Roen, morfar er 10565 Garvik. Embryokombinasjon: 80005 Amina x 11946 Rorviken

  • 1128 har per dags dato 10 i ­avlsverdi. Far 11078, morfar 10714 Lekve.

  • Embryokombinasjon: 80005 Amina x 11946 Rorviken

  • 1137 har per dags dato 11 i ­avlsverdi. Far 11759, morfar 10859 Haugland.

  • Embryokombinasjon: 80025 Adeleid x 11953 Husby (Ble ikke drektig)

Fruktbarhetsegenskapene bør være gode

Det er viktig at selv om man velger dyr med så lav avlsverdi som mulig så bør fruktbarhetsegen­skapene være gode. Da er det større sjanse for at embryoet ­fester seg. Det kan også være lurt å se på reproduksjonshistorikken til mor. Kvigene til Fossum som var genotypet lå på 101, 104 og 94 i fruktbarhet. Disse verdiene er absolutt innenfor der det bør ligge.

Alle kvigene det skulle legges inn embryo på ble synkroniserte i ­forkant. For å få de samlet ble to av kvigene sprøytet i forkant, før alle de fire kvigene ble sprøytet samtidig. Alle kom i brunst samme kveld/natt, men hadde litt forskjellig blødningstidspunkt. Alle fire er drektighetsundersøkt og tre av fire har fått påvist drektighet.

Betydningen av kjønn

Hva betyr kalvens kjønn for deg?

– Det er klart det betyr noe, svarer Iver. — Jeg vil jo helst ha kviger som kan gå inn i melkeproduksjonen og produsere mange avkom framover. Men om det blir okse får man jo bare håpe Geno vil kjøpe noen for å dekke inn noe av kostnaden. Ellers går jo oksene bare til slakt og da er man vel heldig om man går i null.

Synes du informasjonen om embryoene var god nok eller er det noe informasjon du synes mangler?

– Jeg savner indeksen kg melk. Noe informasjon om slektskap og prestasjon/levetid bakover på morsiden hadde også vært interessant å vite mer om.

Hva slags tanker har du rundt embryo som et avlstiltak?

– Jeg synes det er ett godt tiltak, men det er viktig å passe på å spre genene og få ett bredt nok avlsmateriale, svarer Iver.

Som avlsinteressert må man bare ta kostnaden

Iver er tillitsvalgt i Geno og hørte tidlig om planene rundt embryoproduksjon på diverse møter og samlinger, i tillegg til informasjon på geno.no. Når vi spør han hva han synes om prisen svarer han: Det blir jo mer kostbart å få kalv i kua enn det man er vant til, men som avlsinteressert må man bare ta den kostnaden og se på det som en hobby.

Han synes det er veldig bra med differansen i pris på okser og ­kviger, og at full kostnad først kommer når kalven kommer.

Synes du embryoene som er tilgjengelige i dag er attraktive?

– I starten var kanskje ikke avls­verdien så høy som jeg hadde ­forventet, men nå har vel det bedret seg litt og vil bli bedre og bedre. Fordelen med embryoene er jo at de ikke har noen store svakheter. De har jevnt over gode indeksrekker.

Denne runden med embryoinnlegg har gitt mersmak, og Iver har allerede plukket ut 4-5 aktuelle kandidater å legge inn på til høsten.

Prøvd REDX

Har du prøvd ut noen andre avlstiltak i Geno?

– Ja, jeg brukte REDX for første gang i høst, og er godt fornøyd med det. Fem av sju dyr har fått påvist drektighet.

Iver har også genotypet alle dyrene sine, totalt ca. 70 dyr.

– Man får avlsverdi og indekser med større sikkerhet, og en klarer å fange opp ekstrem tilfellene som fraviker mye fra foreldre­midlet som ble brukt før. Det blir også enklere å velge ut riktig okse til kvigene. En får større avlsframgang allerede fra første kalv av kua. Jeg har fått jevnt over høyere avlsverdi i besetningen etter genotyping, avslutter Fossum.