Høyere andel AMS-­besetninger

Det er interessant å se hva forskjellen er på besetningene med automatiske melkingssystemer (AMS) som har fått årsutskrift og de som ikke har. I 2018 var det hele 45 prosent av kyrne som sto i besetninger med løsdrift og AMS. Av disse var det 1 391 besetninger som tilfredsstilte ­kravet til å få godkjent årsutskrift og 498 som ikke tilfredsstilte ­kravet. Totalt var det 70 prosent av besetningene som kvalifiserte til godkjent års­utskrift, 68 prosent i båsfjøs, 71 prosent i løsdrift uten AMS og 74 prosent i løsdrift med AMS. Det var altså større andel som fikk godkjent årsutskrift i AMS-­besetninger i forhold til andre typer besetninger.

større andel som fikk godkjent årsutskrift i AMS ­besetninger i forhold til andre typer besetninger

Sammenlignbare grupper

Ser en bare på AMS-besetninger så var besetninger med godkjent årsutskrift like store som de uten årsutskrift (48,2 årskyr mot 48,6 årskyr). Dette skulle derfor være sammenlignbare grupper. En kan tenke seg at AMS-besetninger valgte å ikke ha fullgod Kukontroll fordi de har flere typer sensorer og varslingssystem i forbindelse med AMS slik at de ikke ser den fulle nytten av Kukontrollen. Det er ­derfor interessant å sammenligne disse to gruppene separat. De som fikk godkjent årsutskrift hadde i snitt 11,7 veiinger hvorav 8,4 med analyser, mens de som ikke fikk godkjent årsutskrift hadde bare 8,8 veiinger hvorav 3,7 med analyser. De som ikke får godkjent årsutskrift får ikke presentert melkemengder, fettprosent og 305 dagers melk fordi disse beregningene blir for upålitelige og ikke tilfredsstiller kravet til ICAR (det internasjonale standardiseringsorganet for husdyr­kontrollene). Dersom vi allikevel benytter de beregningene som er utført, men på sviktende grunnlag, finner vi følgende tall.

Mer melk i besetninger med årsutskrift

Størst avvik var det som forventa i registrert melkeproduksjon. De som ikke hadde godkjent årsutskrift hadde en beregnet produksjon på 7 957 kg EKM pr. årsku, mens de med godkjent årsutskrift hadde 8 856, altså en forskjell på ca. 900 kg EKM. De som ikke hadde godkjent årsutskrift hadde levert 7 211 liter melk pr. årsku, mens de som fikk godkjent årsutskrift hadde levert 7 666 liter melk pr. årsku, en differanse på 455 liter. Differansen på produsert og levert var altså 788 for de uten godkjent årsutskrift og 1171 for de med godkjent årsutskrift. ­Dersom en antar at leveransen er riktig og beregningen av produsert melk er feil for de uten godkjent årsutskrift, og en forutsetter at differansen burde være lik (det vil si samme forbruk til kalv og eget ­forbruk samt svinn) så burde «sann» produksjon pr. årsku være 7 211 pluss 1 171 som blir en ­produksjon på 8 382 kg EKM, en differanse på 474 kg EKM. Dette tyder på at den reelle produksjonen er mellom ca. 500 til 900 kg EKM lavere pr. årsku i besetninger uten godkjent årsutskrift (de med for få veiinger og/eller analyser).

Større kvotefylling

Beregna leveringsprosent for de uten godkjent årsutskrift er 94,6, mens den for de andre besetningene er 92,8 prosent. Kvotefyllingen for de uten årsutskrift er bare 88,5 prosent i snitt, mens den for de med årsutskrift er på 94,7 prosent. Mindre kvotefylling kan tyde på at disse besetningene har prøvd å levere maks av det de har produsert for å prøve å fylle kvota så godt som mulig. En må anta at levert melk og kvotefylling er rett fordi dette er tall som er innmålt til meieri.

Ingen forskjell i melkas innhold

Fettavviket mellom levert melk til meieri og kukontrollprøver var i snitt henholdsvis -0,097 og – 0,094 for de uten godkjent års­utskrift sammenlignet med de med godkjent årsutskrift. Både fett- (4,17 mot 4,18), protein- (3,46 mot 3,45) og laktoseprosenten (4,17 mot 4,18) i melka som var analysert var lik på nærmeste ­hundredel. Oppgitt kraftfôrprosent pr. 100 kg EKM var også lik (31,9 mot 31,8).

Flere kalver

Besetninger med godkjent årsutskrift hadde produsert 53,5 kalver i snitt mot 50,6 for de uten godkjent årsutskrift. Dette er sann­synligvis riktige tall.

Det er ikke stor forskjell på slaktedata i de to gruppene besetninger. For de forskjellige kategoriene handyr over og under 12 måneder, hundyr over og under 12 måneder, samt kyr variere gjennomsnittlig slaktevekt bare fra pluss 2 til minus 7 kg, mens alder er fra 4 til 38 dager lenger.

Laktasjonsavdråttene for 1., 2. og mer enn to laktasjoner var for de uten godkjent årsutskrift henholdsvis 6 742, 8 077 og 8 555, mens de med godkjent årsutskrift hadde henholdsvis 7 275, 8 613 og 9 165, altså en differanse fra 533 til 610 kg. Dette er det samme som avspeiles i produksjon pr. årsku.

Dårligere infeksjonskontroll

Helsedata som er uavhengig av om eier ringer til veterinær eller ikke, er generelt dårligere hos de som ikke får godkjent årsutskrift. Infeksjonsnivået (andel analyser over 200 000 i celletall) var 20,8 mot 19,6, og dette skyldes en større nyinfeksjon i tillegg til lavere helbredelse. Dette tyder på dårlig­ere infeksjonskontroll hos de som ikke får godkjent årsutskrift. Denne dårligere infeksjonskontrollen gjør at det må slaktes to kyr ekstra pr. 100 kyr på grunn av høge celletall for å holde status på infeksjonsnivået (beregnet ved simuleringsmodeller). Vi vet fra før at elektrisk ledningsevne, noe som er standard i AMS-systemer, ikke fungerer i forhold til styring av ­jurhelse, og at enkeltcelletall ikke fungerer bra uten at det blir satt i en systematikk slik det er gjort i helseoversikten. En ser også at det er noe lavere forekomst av mastittbehandlinger og melke­feberbehandlinger samt en større forskjell i reproduksjons-behandlinger (6,8 behandlinger pr. 100 årskyr mot 8,1 hos dem med ­godkjent årsutskrift). Antall kalve­behandlinger er nokså likt, samme med dødelighet for kalver og kyr. Geometrisk middel celletall i ­tankmelk er høyere hos de som ikke får godkjent årsutskrift (142 800 mot 128 500, noe som også sannsynligvis er et resultat av ­dårligere infeksjonskontroll. Beregnet tap på jurhelse er 12,0 øre pr. liter melk hos de uten ­godkjent års­utskrift, mot 9,5 øre hos de som får godkjent årsutskrift.

FS-tallet hos de uten årsutskrift var 61,9 mot 68,8 hos de andre besetningene. De uten godkjent årsutskrift hadde 7,7 dager lengre avstand fra kalving til første in­­seminasjon, 0,7 måneder høyere alder ved første kalving, 0,3 måneder lengre kalvingsinterval og 9,7 dager lengre fra kalving til siste inseminasjon.

tapte inntekter på ca. 110 000 kroner for 48 årskyr, eller kr 2 290 pr. årsku

Tap på 2 290 pr. årsku

Det var vanskelig å si hva årsaken er til at det er dårligere resultater i besetninger med AMS som ikke får godkjent årsutskrift i forhold til de som får godkjent årsutskrift. I utgangspunktet ser besetningene like ut i størrelse og i kjøttproduksjon, mens melkeproduksjonen er lavere, kvotefyllinga lavere, og det er dårligere infeksjonskontroll, samt kontroll på reproduksjonen. Dette tyder på at styringssystemene som følger AMS ikke kan erstatte den faglige systematikken og bearbeiding av data som en har bygd opp gjennom tid i Kukontrollen. Totalt vil forskjellene tilsvare tapte inntekter på ca. 110 000 kroner for 48 årskyr, eller kr 2 290 pr. årsku (se Tabell 1). Dette er langt mer enn medlemskapet i Kukontrollen utgjør. I tillegg kommer gevinsten av den ­felles informasjon som blir gjort tilgjengelig og gjør det mulig å sikre et godt avlsopplegg i Geno samt å sikre og dokumentere råvarekvaliteten for Tine.