Kløveren klarte seg godt under tørken

Vekstsesongen 2018 var spesielt varm og tørr i Sør-Norge. Grasavlingene var kraftig redusert, men mange kunne observere at kløver­innholdet i enga økte under disse forholdene. Rødkløver har pelerot som kan gå ned til 1 meter og konkurrerer godt mot gras under tørre forhold ved å hente vann fra dypere jordsjikt. Og ikke bare ­kløveren, også Rhizobium-bakteriene takler varme og tørke. Det er det unike samspillet mellom bakterier og kløverplanter, som fører til knolldanningen på røttene, som er grunnen at kløveren fikserer N. Bakterieknollene består blant annet av det røde pigmentet ­leghemoglobin. Dette stoffet gir knollene den lyserøde fargen. Uten dette pigmentet skjer det ingen nitrogenfiksering og rød farge på knollene er en god indikator på at det fikseres N. Flere faktorer som bl.a. temperatur, ­fuktighet, pH, innholdet av uorganisk nitrogen i jorda og Rhizobium-stamme påvirker potensialet for biologisk nitrogenfiksering. Temperatur er ofte nevnt som en begrensende faktor, og det er lite fiksering ved jordtemperaturer under 8°C. Veksten av kløver er derfor seinere i gang enn grasveksten fra våren, og en kan se stor forskjell mellom gras og kløver i kalde vårer. Plantenes ­rotsystem er svært sensitivt for endringer i jordtemperaturen. En økning på bare 1˚C kan tydelig stimulere både skudd- og rotvekst og næringsopptak. Mikrofloraen i rhizosfæren er avhengig av karbontilgangen som igjen er avhengig av planteveksten. Derfor vil jordtemperaturen kontrollere ­samspillet mellom planterøttene og den mikrobielle biomassen. Optimal jordtemperatur for bakteriene er 15-25 °C. I vassjuk jord vil oksygentilgangen til knollene reduseres og dette er ikke bra verken for plantene eller bakteriene.

Kan fiksere 10 – 20 kg nitrogen/dekar

Ei eng med godt kløverinnslag (> 30 prosent) kan fiksere 10-20 kg nitrogen per dekar årlig under norske forhold. På Nibio-stasjon­ene Fureneset (Sunnfjord), Løken (Valdres) og Tjøtta (Helgeland) ble det testet hvordan traktorkjøring og mengde gjødsling påvirker N-fiksering. Mengde fiksert nitrogen i kløver målt med differansemetoden var i middel høgest i feltet på Tjøtta og lavest i feltet på Løken (Tabell 1). På Tjøtta var mengden opp mot 10 kg N/dekar andre engåret, men det ble sterk reduksjon ved tredje engåret. På Løken var det omvendt, her gjorde kløveren mindre av seg i starten og gav mest tredje- og fjerde engåret. Kløveren holdt ­veldig godt ut på Fureneset og Løken og ga betydelig N-bidrag også femte engåret. De målte mengdene i tabellen viser fiksering i høsta avling. De virkelige verdiene er høyere på grunn av bidrag også i stubb, røtter og jord.

Kløveren følsom for N-gjødsling

N-fiksering går betydelig ned med stigende N-gjødsling. I ovennevnte forsøk ble det brukt bare husdyrgjødsel til vårgjødsling. Bruk av 6 kg N i mineralgjødsel etter førsteslått ga god avlings­effekt, men satte kløveren sterkt tilbake. Estimert N-fiksering i enga ble i middel redusert fra 7,2 kg N/dekar til 4,5 kg N/dekar, eller med 38 prosent. Dette viser at kløver­innholdet i enga er svært følsomt for nitrogengjødsling og blir mye redusert sjøl ved moderate gjødslingsnivå med mineralgjødsel. En ser ofte at kløveren kan slå bra til i gjenlegget og kan bety en del i første engår, men med normal N-gjødsling vil det fort avta utover engperioden. Derfor har N-samlinga hos kløver størst betydning ved økologisk drift, der den bidrar mye til avlinger og proteinforsyn­ing. Her har kløveren også stor indirekte betydning ved å øke N-tilgangen til etterfølgende ­vekster.

Små utslag av såmengde

Økning i såmengde av kløver fra 15 prosent til 30 prosent på vektbasis gav små utslag på avling og botanisk sammensetning, men likevel en liten positiv effekt. ­Kjøring med traktor reduserte opptak og fiksering av N på siltjorda på Løken, der særlig rødkløver gikk tilbake, mens hvit­kløver heller økte, mens det var små effekter av kjøring på sandjorda på Fureneset og Tjøtta. Det er godt dokumentert at mengde nitrogen som fikseres per dekar er sterkt korrelert med mengde ­kløver i bestanden. Gjødsling reduserte antall rødkløverplanter og dermed N-fiksering også i forsøka på Nibio-stasjonene (fig.1).

Forskjeller på rød- og hvitkløver

Både rød- og hvitkløver har stort potensiale for nitrogenfiksering og bidrar til bedre fôrkvalitet. Med sin vegetative vekstmåte er hvitkløveren mer varig enn rødkløver og bidrar sterkere til avling i eldre eng. Rødkløver er best tilpasset kortvarig eng til slått, mens hvitkløver er best tilpasset beiting og intensive høstesystemer. Kløver er utsatt for overvintringsskader, og kløverinnholdet i eng går normalt nedover med økende engalder. Oversåing med kløver i etablert eng er en aktuell metode for å holde kløverinnholdet høyere over tid. Forsøk har vist at rødkløver spirer godt og kan etablere nye planter uten jordarbeiding når oversåing ble gjort tidlig om våren eller rett etter første slått.

Mer karbonlagring i jorda med belgvekster

Forskning i andre land tyder på at bruk av belgvekster i eng og beite kan gi større innlagring av karbon i form av organisk materiale i jord, enn eng og beite uten slike vekster. En mulig forklaring på dette kan være at forholdet mellom næringsstoffer som karbon, nitrogen, fosfor og svovel er gunstigere i belgvekstene med tanke på dannelsen av stabile forbindelser av organisk materiale i jorda.

Kløver har mange positive effekter

Positive utslag av kløver i fôringa er godt dokumentert både for mjølk- og kjøttproduksjon. I forsøk med mjølkekyr på Hellerud økte for eksempel surfôropptaket med 10 prosent for eng som i gjennomsnitt inneholdt 26 prosent rødkløver sammenlikna med eng av reine grasarter. Den positive effekten skyldes mest at kløver fyller mindre i vomma (lavere NDF-innhold) slik at en får raskere passasjehastighet og høyere opptak. Kløver har også jevnt over høyere proteininnhold enn gras som virker gunstig i proteinfattige rasjoner. Mye kløver kan gi vanskeligere ensilering ved at kløver har stor bufferevne og lavt tørrstoffinnhold, men ved moderat innslag (under 30-40 prosent av avlinga) betyr det lite.

Kløver har mange positive effekter og forsvarer sitt innslag i de fleste frøblandingene som blir brukt til eng og beite. Fordelene er størst ved økologisk drift der kløveren bidrar mye til N-forsyning og avlinger i dyrkingssystemet, mens verdien er mindre ved konvensjonell drift der N-fikseringa betyr mindre. Når tilslaget av kløver etter såing er godt, vil en kunne utnytte kløver bedre også i konvensjonell drift ved å redusere noe på N-gjødslinga.