Sår tvil om rug – raigras på for kald jord
Rask og flott spiring, men en kuldeperiode i juni la en demper på rugen.
solveig.goplen@geno.no
Flittie i Lesja kommune i Oppland
Ole Bjørner Flittie
610 000 liter i kvote
Kg EKM: 2015: 10728, 2016: 104449, 2017: 10517 og 2018: 11 131 (siste år 2018 ble spesielt pga. tørke)
Kg kraftfôr per 100 kg EKM: 2015: 28, 2016: 28, 2017: 28 og 2018: 29
Aktuell for robortkyr som flyttes til mjølkestall og beite tre måneder om sommeren.
Ole Bjørner Flittie er en entusiastisk bonde på Lesja, 550 meter over havet i Oppland fylke. Det som er ganske unikt er at han har valgt å utnytte et fellesbeiteanlegg som seks bønder gikk sammen om å etablere først på 80-tallet til videre seterdrift. Kyrne hos Ole Bjørner er robotkyr, men om sommeren flytter han dem til beiteområdet. Her har han rustet opp anlegget med å kjøpe inn to brukte mjølkestaller for å oppgradere fasilitetene til mjølking. Kyrne flyttes til beiteområdet helt først på juni og tas hjem i begynnelsen av september. Motivasjonen for å ta tilbake «beitesuksessen» fra tida før roboten var beitende kyr med stort fôropptak og god klauvhelse. Fellesbeitet var oppløst og det er rikelig med beite der til en besetning på 60 kyr. Målet er å komme i gang tidlig, slik at overgangen blir mjuk med tilleggsfôring på fôrbrettet med rundball. Nå er fôrbrettet rustet opp, det er bredere og kjørbart, og det er eteplasser til over 100 kyr. Nå ser Ole Bjørner muligheten til å lage en miks med kraftfôr sammen med rundballer for å oppnå en enda mjukere overgang. For det er ikke til å stikke under en stol at kyrne går ned i mjølk når de flyttes fra 3–4 ganger mjølking og 14 kg kraftfôr. På beitet tildeles kraftfôret to ganger og maks mengde er 8 kilo, men de fleste får 6. Likevel mener Ole Bjørner at det er såmange gode argumenter for å få til beiting. Kyrne blir friskere og holdbarheten øker. Dessuten er det viktig for næringen utad, at mjølkekyrne er ute på beite.
Kjerringa mot strømmen, fellesbeiteanlegget er oppgradert til et topp moderne sommerbeite for 60 mjølkekyr.
Foto: Ole Bjørner Flittie
Klasket til med 60 dekar
Sommeren 2017 sådde Ole Bjørner 60 dekar med rug/raigras, og forventningene var store. Det ble pløyd ned 6–8 tonn vannblandet storfegjødsel. Det så svært lovende ut, oppspiringa var jevn og fin. Landbruksrådgivinga var på befaringa og forventningene var store. Etter første avbeiting kom det en kuldeperiode, og Ole Bjørner forteller at rugen ikke gjorde stort av seg etter dette. Raigraset tok over og Ole Bjørner syns det ble kostbart å blande i rug. Derfor ble det 2018 bare sådd raigras. På et areal der det ble sådd opp mot 5 kg raigras per dekar var plantedekket svært tjukt, og det ble ei stor avling. Det ga en nyttig erfaring.
Tester ut å så raigras senhøstes
I fjor høst ble det sådd et areal 10. oktober. Teorien er at frø skal ligge klart til å spire så snart snøen forsvinner. Målet er å etablere et tidlig ettårig beite. Om Ole Bjørner vil teste ut rug/raigras på nytt er han mer usikker på. Han holder likevel et våkent øye med kollegaer som tester det ut.