Smått til nytte
Passert 100 embryo
Embryo blir markedsført på produsentlagsmøter og i andre kanaler. Interessen ser nå ut til å øke og det har resultert i stigende salg.
I begynnelsen av mars passerte antall embryoinnlegg registrert i Kukontrollen 100. 51 av embryoinnleggene har blitt gjort i Trøndelag.
Fostertiden påvirker den voksne kua
Er mor til kalven ei kvige påvirker tilvekst drektigheten, og er mora ei høytytende ku må energien deles mellom juret og fosteret. En kalv som er født liten kan raskt ta igjen tapt tilvekst, men får økt risiko for stoffskifteproblemer som voksen, lavere ytelse og dårligere fruktbarhet i følge belgiske studier. Nederlandsk forskning viser at næringstilgangen i børen varierer gjennom året. Høstfødte kvigekalver produserer mest melk, og 100-tonnere er oftest født på sommeren eller høsten.
Husdjur 1/2019
Ro ved fôrbrettet
Godt blandet fullfôr og fôr tilgjengelig døgnet rundt er i følge Niels Bastian Kristensen i Seges det som sikrer ro ved fôrbrettet. Når kyrne først finner ut at fullfôret ikke kan sorteres og at kvaliteten er like god hele tiden skaper det ro i fjøset. Oppskriften på god fôrblanding er en velfungerende fullfôrblander, vann, blandetid på 15 – 20 minutter (avhengig av type blander og sneglenes hastighet).
Kvægnyt 2/2019
Milde løpesår påvirker ikke ytelsen
I dansk undersøkelse i 2016 konkluderte med at 80 til 90 prosent av melkekyrne har milde former av løpesår. En vet ikke helt årsaken til at løpesår på innsiden av løpen oppstår, men det har vært antydet at stress kan spille en rolle. Nå viser en ny dansk undersøkelse av 1 300 holsteinkyr at det ikke er noen sammenheng mellom sår i løpen og ytelse, slaktevekt og kalvingsintervall.
Kvægnyt 3/2019
God spenehygiene reduserer mastittrisiko
Hvis bakterien Staph.aur. påvises på spenehuden ved bakteriologisk dyrking er det nesten åtte ganger høyere risiko for mastitt forårsaken av denne bakterien. For Streptococcus agalactiae på spenehuden påvist med PCR er risikoen for mastitt fire ganger høyere. Dette fremkommer i en dansk studie i 300 robotbesetninger, og forskerne bak studien mener det er viktig å fokusere på spenehygiene i robotbesetninger for å forbedre jurhelsen.
Husdjur 2/2019
Mer kraftfôr til kvigekalven gir mer melk
En undersøkelse fra universitetet i Minnesota som har sett på data fra 2 800 Holstein kvigekalver konkluderer med at jo mer kraftfôr før åtte ukers alder jo mer melk i første laktasjon. Universitetet hentet inn kvigekalver fra tre produsenter og etter en forsøksperiode på 3 til 190 dager ble de transportert tilbake til gårdene der de ble fulgt videre med registreringer av blant annet melkeproduksjon. Det var en klar sammenheng mellom hvor godt kvigekalven var i gang med å ete kraftfôr ved åtte uker og avdråtten i første laktasjon.
Kvæg 2/2019 – Journal of Dairy Science mai 2017
Fôreffektvitet og arvbarhet
Tørrstoffopptak, EKM og kroppsvekt er tre egenskaper knyttet til fôreffektivitet. En studie fra Sverige, Danmark og Finland publisert i Journal og Dairy Science har sett på hvordan egenskapene varierer med rase og stadium i laktasjonen. Arvbarheten for tørrstoffopptak varierte fra 0,2 til 0,4 etter laktasjonsstadium, EKM viste tilsvarende arvbarhet, mens kroppsvekt hadde en arvbarhet på 0,4 til 0,6. Arvbarhet for tørrstoffopptak og vekt var uavhengig av rase. Arvbarheten for EKM var høyere for Viking Rød enn Holstein, mens for Jersey var arvbarheten lav i første del av laktasjon, men høyere senere i laktasjonen. I begynnelsen av laktasjonen hadde arvbarheten for EKM en lav genetisk korrelasjon med tørrstoffopptak og kroppsvekt, men hadde høy korrelasjon med tørrstoffopptak i midt-laktasjon og mot slutten av laktasjonen.
Hoard`s Dairyman 25. Januar 2019