Testopplegg

I alt 16 felt ble lagt ut og høsta gjennom tre engår fra Vikna i Trøndelag i nord til Rennesøy i Rogaland i sørvest. De ble høsta to eller tre ganger per vekstsesong og gjødsla etter bondens gjødslingsplan. Det ble sådd ut 2,5 kg frø totalt per dekar av hver frøblandingene (se tabell 1).

Hvordan sortene har blitt rangert i prøvinger i reinbestand

I den offisielle verdiprøvinga de siste ti åra, har Grindstad gitt større eller like store avlinger over tre engår som Lidar og Switch. For flerårig raigras gjelder at Figgjo som oftest har gitt større avlinger enn både Fia og Trygve, men Trygve er selektert under nordlige forhold og kan forventes å tåle tøffe vintre noe bedre enn de to andre.

Timoteisort ikke viktig for avling og fôrkvalitet i blandingene

Verken innen enkeltfelt eller i ­gjennomsnitt for alle 11 felt som ble høsta i tre engår, var det statistisk sikre forskjeller i avling etter hvilken timoteisort som ble brukt. Timoteisort ga heller ikke statistisk sikkert utslag på fôrenhetskonsentrasjonen i avlinga (se figur 2). At Lidar lå noe over de andre to i andre- og tredjeslåtten i første engåret, var altså tilsynelatende tilfeldig.

Raigrassort lite viktig for avling og fôrkvalitet i blandingene

Det hadde heller ikke noe å si for avlingsstørrelsen hvilken raigrassort som ble brukt (se figur 3).

I andreslåtten i første engåret var imidlertid fôrenhetskonsentrasjonen høgere i blandinger med raigrassorten Trygve enn i blandinger med sortene Figgjo og Fia, noe som kan ha like mye med botanisk sammensetning å gjøre som med kvalitetsegenskapene hos de tre (se figur 4). I første engåret gjorde Trygve mindre av seg enn de andre to, og avlinga i blandinger med denne var mer dominert av rødkløver og eng­svingel. Dette kunne ha påvirka fôrenhetskonsentrasjonen i den gjeldende andreslåtten positivt. Flerårig raigras utmerker seg generelt ikke med høy energi­konsentrasjon i andreslåtter.

Forskjellen forsvant i andre og tredje engår

Forskjellen i fôrenhetskonsentrasjon etter sort forsvant i andre- og tredje engår, og raigrasandelen gikk jevnt nedover. I første engåret var gjennomsnittlig raigrasandel i førsteslått på rundt 30 prosent uavhengig av sort raigras. I andre engåret hadde andelen gått ned til drøye 20 prosent mens gjennomsnittet i tredje engår var nede i omtrent 10 prosent. Det var imidlertid stor forskjell mellom enkeltfelt i raigrasandel. I feltet som lå på Rennesøy i Rogaland var det over 30 prosent raigras i avlinga til og med tredje engåret mens det knapt nok var raigras igjen i enkelte felt i Trøndelag.

Sortsforskjeller lite tydelige i artsblandinger

Konklusjonen på denne under­søkelsen blir at sortsforskjeller som er observert når timotei og flerårig raigras blir dyrka i reinbestand, i liten eller ingen grad forplantet seg da de ble dyrka i blandinger med andre arter.