Nytt år – nye muligheter

Foråret ble en svært krevende vekstsesong for mange. Klimaet satt kjepper i hjulene i grovfôr­dyrkinga og mange endte opp med små avlinger og dårlig kvalitet. Økt import av råvarer til kraftfôr er stikk i strid med hva vi ønsker, men ble helt nødvendig for å opprettholde produksjonen.

Melkeinnveiingen forteller at vi lyktes med høy produksjon basert på spesialkraftfôr og kombinasjonen grassurfôr og halm. Erfaringene fra en slik sesong er nyttige, men nå må vi håpe og tro at vi får et mer ­normalt år der vi får utnyttet grasressursene våre på en langt bedre måte.

Forsøk forteller at grasavlinga sjette ­engår bare er halvparten av første engår

Grovfôr 2020 har satt grovfôrdyrkinga på dagsorden, og gitt økt bevissthet rundt kostnader og kvalitet. I år er siste mulighet til å nå målet i prosjektet om å øke avlingene og bruken av grovfôr i norsk mjølk- og storfekjøttproduksjon med 20 prosent. Selv om målet ikke nås er det viktig at det blir et endelig brudd med den mangeårige trenden uten påviselig framgang hverken i avlinger eller kvalitet.

Gras er tema i dette nummeret av Buskap, og vi håper artiklene skal gi inspirasjon ved inngangen til våren. Avlingsnivå er den mest avgjørende faktoren for kostnader grovfôrdyrkinga (og for klimagassutslipp). Lyder Sund fra Innovasjon Norge har på side 79 sett på hva som kan oppnås hvis et bruk som driver fôrproduksjon på 1 400 dekar klarer å optimalisere grovfôrdyrkinga. Hvis avlingene øker fra 350 til 700 FEm/dekar kan halve arealet kuttes ut. Innsparingen bare i traktortimer er på 385 000 kroner. Teoretisk eksempel ja – men intensivering av grovfôrdyrkinga på et mindre areal øker effektiviteten voldsomt.

Importen av proteinråvarer til kraftfôr er lite ønskelig av flere grunner. Mye av oppmerksomheten har dreid seg om alternative proteinkilder produsert på basis av tang eller cellulose. Håvard Steinshamn med flere understreker i en artikkel det store potensialet som ligger i å hente ut mer protein fra enga. I en fôrrasjon kan rett høstetid, fortørking og bruk av ­ensilerings­-middel utgjøre en forskjell på 150 kg soya.

Framtida kommer til å handle om presisjon, men i stedet for å fortape oss i satelittstyring og duppe­ditter er det noen grunnleggende ting som må på plass. Forsøk forteller at grasavlinga sjette engår bare er halvparten av første engår. Det betyr at mange har mye å hente på hyppigere fornying av enga. Tradisjonell fornying brakking og jordarbeiding er dyrt og arbeidskrevende, men det er mulig å oppnå resultater med billigere metoder. Geir Paulsen skriver på side 26 om forsøk og erfaringer med vedlikeholdssåing. Tall fra de som fikk kjørt Grovfôrøkonomiprogrammet i Grovfor 2020-prosjektet viser at bruk med direktesåing hadde svært lave grovfôrkostander.

Rug-/raigrasbeite er hvis det lykkes en spennende måte å øke beiteutbyttet på. Vårsådd høstrug gir rask gjenvekst tidlig i beitesesongen, mens raigraset gradvis tar over og gir godt beite til langt ut på høsten. En del har prøvd seg fram med dette, og erfaringene forteller at heller ikke dette er bare enkelt å få til. I en annen artikkel kan du lese om utprøving av å dyrke hundegras og raigras sammen. Også her er tanken at samdyrking av gras­sorter med ulike fortrinn samlet skal gi et godt resultat.

Til syvende og sist handler det å lykkes i grovfôr­dyrkinga mest om god agronomi. Vi har mye kunnskap om forutsetningene for å ta høye avlinger med god kvalitet. Forhåpentligvis blir siste året med Grovfor 2020-prosjektet et år som viser at vi er på rett vei.

Lykke til med årets sesong!