Fra bøtte til smokk

Tidligere var det bøttefôring, når kom smukkflaskene inn i mjølkeproduksjon? 1 1/2 liters brusflasker med en gammel spenegummi var det bønder før tydde til hvis det var vanskelig å få kalven til å drikke. Etter hvert kom smukkflaskene, men det var heller ingen ting som tilsa at det skulle gis fire liter råmjølk. Så myten om at løpen bare kunne romme to liter kunne leve videre med flaskene som passet til myten.

— Vi har trælt med kalver bestandig, sier Berit og slår blikket ned, det er knyttet følelser til det å ikke lykkes med kalvene som har høyeste prioritet.

Facebook til glede og besvær

Gjennom et nettverk kom Berit i kontakt med Mirjam Hauke Tønnesen som viste seg å være veterinær og jobbet i Mattilsynet. Det var sommeren 2016. Hun spurte alle spørsmålene som var nødvendig for å avdekke at den gamle myten om to liter råmjølk ikke kunne leve videre. Nå ble det en snuoperasjon i besetningen, og de nyfødte kalvene får alltid fire liter råmjølk rett etter fødsel. Vil den ha mer så får den det. Og kalvene får drikke opp førstemåls råmjølk helt til det er tomt. For Mirjam var helt tydelig i sitt buskap - en ammekalv som drikker fra mor får drikke opp all mjølka med masse immunstoffer, og det er ingen som stjeler mjølka fra den.

Mette kalver og fornøyd matmor

Historien som Berit forteller er viktig å formidle. Mette kalver som sover over ei fôring er ikke mye å bekymre seg for. En kalv som drikker store mengder mjølk kan bli litt løs i avføringa, men det er ikke farlig. Har kalven fått i seg seks liter god råmjølk og trappes opp til åtte liter mjølk så tåler den å bli sjuk, den har en reserve å ta av. Likevel er Berit opptatt av å gi støttefôring med væske hvis en kalv skulle bli sjuk, da blir den raskere frisk. Kalvene får helmjølk i to måneder, de siste 1-2 ukene før avvenning trappes mjølkemengden ned. Berit deler por­sjonene slik at de får melkefôring først og sist i stellet. Kalvene sosialiseres også ved mer kontakt med mennesker. Berit er ivrig på å følge hver kalv, som for øvrig har hver sin side i notatboka. En egen logg for hver enkelt kalv. Det å se at kalvene dobler vekta si i løpet av tre uker er noe matmor liker å konstatere. Brystmål er et enkelt sjekkpunkt, og når kalvene blir fortrolig med det så står de stille. Berit måler dem gjerne hver uke i mjølkefôringsperioden. Gleden er stor over å se resultatene. All førstemåls råmjølk til kalven, åtte liter mjølk og avvenning ved to måneder, smukkbøtter, vann, kraftfôr og grovfôr foruten god plass og halm som underlag- det er ­suksessoppskrifta.

Kalven vår viktigste ressurs

Under den nasjonale Økomelk-konferansen i Trøndelag i februar satte Kristian Ellingsen- Dalskau fra Veterinærinstituttet nettopp dette temaet på dagsorden. På Veterinærinstituttet har de bevist at løpen tåler store mengder mjølk. Den er svært tøyelig og at den bare rommer to liter er det rett og slett ikke noe hold i. De testet og ut om det hadde noe å si om kalven fikk mjølka kald og om smukken var slitt. Overraskelsen var stor da røntgenbilder viste at mjølka havnet i løpen uansett, men kalven ble kald (skalv) og sugebehovet var ikke tilfredsstilt. Derfor er anbefalingene kroppsvarm mjølk og at smukkene skiftes. Kalver skal ikke sutte på hverandre, på handa og så videre. Det er et kalvesignal om at kalven ikke får tilfredsstilt sine behov.