Kusignaler i en vanskelig grovfôrsesong
Etter fjorårets tørkesommer er det mange som fôrer utradisjonelt i vinter. Høg kraftfôrandel, bruk av grovfôrerstattere, halm og alternative fôrmidler gjør det ekstra viktig å følge med på vommiljøet.
Fagleder storfe
Felleskjøpet Rogaland Agder
ola.stene@fkra.no
.jpg)
Bilde1: Trekanten avtegner seg bak ribbeina på kuas venstre side kalles hungersgropa og forteller om dårlig vomfylling.
Bilde 1 viser ei ku med dårlig vomfylling. Det vises tydelig ved at en trekant avtegner seg bak ribbeina på kuas venstre side. Denne trekanten kalles også hungersgropa. Det forteller at fôropptaket har vært dårlig de siste 6–8 timene. Vomma er plassert på venstre flanke helt ut mot bukveggen. Ettersom vomma er festet i taket av bukhulen er vomma alltid plassert på samme sted. I hungersgropa er det bare 3–4 cm inn til vomveggen, og derfor er dette et ypperlig sted for å bestemme vomfyllinga. Vomfylling og oppbygging av flytelaget bestemmer formen og utbulingen av vomma. Kua på bildet har fått i seg for lite fiber og har derfor et dårlig oppbygd flytelag og nedsatt vomfunksjon.
Uvanlige gjødselobservasjoner
Om gjødsla lukter sterkt og du kan se bobler tyder det på at for mye stivelse har passert vomma og tynntarmen. Da vil denne stivelsen ettergjære i tykktarmen og det vil bli produsert gass og syre som gir sur lukt og bobler i gjødsla. Da bør en endre på kraftfôrsort eller mengde.
Møkk fra høgtytende kyr skal være glinsende, ha konsistens som krem/pudding, være homogen med minst mulig hele fôrpartikler.
Sinkyr og drektige kviger bør ha langt fastere møkk, der en ser antydning til faste skiver. Siling av denne møkka vil ikke inneholde ufordøyde fôrrester.
Hold
Kyrne på bilde 2 har forskjellig holdpoeng. Det forteller oss om fôropptaket siste måneden. Dårlig fôropptak vil gi synlig holdforandring i løpet av ei uke. Kyrne har gjerne forskjellig hold ved kalving, så her er det først og fremst forandring i hold en må være oppmerksom på. Holdvurdering er en nyttig øvelse og hvis en gjør dette jevnlig og legger inn resultatene i Kukontrollen er det lettere å holde kontroll med holdforandring, og en kan dermed vurdere om fôrplanen fungerer etter hensikten. På Geno sine hjemmesider finnes praktiske holdvurderingsskjema for NRF der hold vurderes på en skala fra 1–5. Holdvurdering er en treningssak. Vurdering av hold, vomfylling og bukfylling kan også gjøres veldig enkelt. En kan skille mellom «dårlig», «middels» eller «god» på vomfylling og bukfylling, og tilsvarende «tynn», «bra» eller «feit» på hold. Hvis en gjør dette én gang per måned og registrerer antall kyr i hver kategori har en god oversikt over besetningens fôropptak og utviklingen over tid.
Prøv å telle antall ganger kua tygger
Kyr med forskjellig holdpoeng. Se www.geno.no for et enkelt holdvurderingsskjema for NRF.
Hvor mange ganger kua tygger sier en god del om fiberinnholdet i rasjonen, og om hvor sur vomma er. Kua bruker mesteparten av tida på å tygge drøv. God drøvtygging er avgjørende for fôropptaket og dermed et godt produksjonsresultat. Hvis kua tygger 55–60 ganger før hun svelger og gulper opp på ny er balansen mellom fiber og lettfordøyelige karbohydrater optimal. Er antall tygg lågere enn 50 tyder det på for lite fiber, og er det høgere enn 60 tyder det på at kua har potensial til å utnytte en høgere kraftfôrandel.
Legg merke til forskjeller mellom små og store kyr, og mellom kyr i forskjellige laktasjonsstadier. En vil ofte se at det er en sammenheng mellom gjødselkonsistens og antall ganger kua tygger pr. drøv.
Husk at vomma fungerer optimalt når pH er over 6,2. I surfôr ligger pH på ca. 4,5, og kraftfôret er med på å redusere pH i vomma. Alt kua eter har derfor lågere pH enn 6,2. Den eneste muligheten kua har for å utjevne låg pH er å produsere spytt. Når kua tygger drøv produseres ca. 150 liter spytt i døgnet. Spyttproduksjonen er avhengig av at kua tygger fôret tilstrekkelig.