Både gode og dårlige erfaringer

For å starte med konklusjonen: Jeg har både gode og dårlige erfaringer med å la ku og kalv gå sammen i løsdrifta. Noen ganger går det skikkelig bra og kalven vokser enormt. Andre ganger går det helt greit, med kalver som vokser like mye som de som har fått tradisjonell melkefôring. Jeg har også mista to kalver, som også vært en dyrekjøpt erfaring.

Noe av det som jeg var mest spent på i starten, og som holdt meg igjen fra å prøve var om det ville bli mer problem med celletall og jurbetennelse. Ofte drikker kalven det den vil ha, og mora blir stående med åpne spenekanaler. Det er helt klart mer lekkasje og melkesøl i liggebåsene nå enn tidligere, men det har ikke hatt noe påvirkning på celletallet hos meg, slik jeg kan se det.

Velge de kalvene om skal gå med kua

Jeg har valgt å ha kalvingsbinge med halm. Da kommer ku og kalv seg raskt på beina, og det er lett­ere å holde kalvingsbingen rein og tørr, er min erfaring. De to til tre første dagene går ku og kalv alene eller nesten alene sammen i kalvingsbingen. Disse tre dagene er ekstremt viktig for at ku og kalv skal knytte bånd, og for å sortere ut hvilke kuer og kalver som skal få gå sammen i løsdrifta og hvilke som skal skilles og gå gjennom det tradisjonelle systemet.

For meg som bonde er dette den viktigste oppgaven. Når kua og kalven går sammen i løsdrifta gir jeg på en måte opp litt av kontrollen. Jeg har ikke samme kontroll med kalven som ved fôring fra melkebøtter, og legger ikke merke til hvis kalven drikker litt dårligere en dag. Ikke alle ku-og-kalv-par egner seg til å gå sammen i løsdrifta, og min jobb som bonde blir dermed å «forutse» hvilke tilfeller som blir suksess og hvilke som ikke bør gå sammen videre. Det er her vi har gjort oss de viktigste erfaringene det siste halvannet året. Dersom kalvingen ikke har vært normal lar jeg ikke ku og kalv gå sammen. Dette kan være hvis det har vært en tøff kalving, kalven kom bak fram eller rett og slett hvis kalven er født på spaltene. Dette innebærer en økt risiko for blant annet navlebetennelse som ikke er like lett å oppdage i løsdrifta.

Krav til forholdet mellom ku og kalv

Ku og kalv må ha et «normalt» forhold. Kua må bry seg om ­kalven, ikke for lite og ikke for mye, og kalven må drikke melk av mora. Kua kan ikke vise tegn til aggressiv atferd ovenfor oss som steller de, da tar vi selvsagt kalven vekk. Kua må være frisk og rask, ikke halt, for da ligger de for mye. Hun må være frisk i juret, og ikke for sid. Jeg hadde også et tilfelle hvor kua hadde veldig trange ­spenekanaler, og da fikk ikke ­kalven i seg nok melk før den gav opp. Jeg liker ikke å ha flere enn fire til fem kalver sammen med kuene om gangen for å ikke få for mye møkk i liggebåsene, og for å ikke miste oversikten. Jevnt over så fungerer det bedre på kuer enn kviger. Alle disse kriteriene gjør at det bare er ca. 50 prosent av ­kalvene som får gå sammen med mora i løsdrifta her hos oss. Vi har lagd oss en regel som sier at «dersom du ikke er 100 prosent sikker på at det kommer til å gå bra, så skal ikke kalven gå sammen med kua i løsdrifta». Dersom noe avviker fra normalen med ku, kalv eller kalving, så ­flytter jeg kalven over i tradisjonell kalveboks for fôring med melkebar. Og det er derfor det er så utrolig viktig at ku og kalv får noen dager sammen først, slik at jeg kan skille ut de «riktige parene».

Legger seg i nærheten av mora

Etter to til tre dager i halmbinge slipper jeg kalven rett inn i løsdrifta, sammen med mora. Kalven kan være litt forvirra i starten, men mora tar seg ofte av den, og ­kalven lærer både av mora og andre kalver. Jeg har lagd et enkelt kalvegjemme i løsdrifta ved å blende av en bås, og montere en høyhekk og ei kraftfôrbøtte. Noen ganger legger de seg i kalve­gjemmet, men veldig ofte ­ligger kalven i nærheten av mora, enten foran ved brystet/hodet til mora, eller ved siden av i en egen liggebås. Kalven drikker av mora og noen ganger av andre kuer. Mora har tilgang på roboten som vanlig, men de besøker roboten noe sjeldnere når de går med ­kalven enn ellers. Ofte suger kalven en spene tom, og kua får dermed mislykka melking i roboten. En del av den daglige rutinen i fjøsstellet er derfor å hente kuer som går med kalv og har mislykka melk­ing, og «kvittere ut» spener som er tomme i roboten. Dette er naturlig nok et større problem når mora er 1. kalver, enn hos eldre kuer. Siden kviger melker mindre og kalven lettere kan suge en spene tom. Dersom kviger går med kalven har de også vanskeligere for å lære seg å besøke roboten, da de blir litt for opptatt av kalven og heller ikke har det helt store behovet for å tømme juret.

Dersom du vil gjøre noen forsøk på å la ku og kalv gå sammen, så snakk med andre, tenk igjennom situasjonen hos deg, og prøv deg forsiktig fram

Sammen i ca. 30 dager

Jeg har prøvd å la ku og kalv gå sammen i alt fra to uker til to måneder, men har landa på at jeg tar vekk kalven etter ca. 30 dager. Det er flere grunner til dette, både at den da begynner å drikke så mye melk at det begynner å bli dyrt, kalven bør avhornes da, og fordi da har de kommet over den mest kritiske fasen for diarè. Noen ganger tar jeg vekk kalven etter en uke eller to, fordi det ikke ­fungerer. Enten fordi jeg ser at kalven sturer og ikke har det bra, eller fordi kua holder på melka og ikke vil melke noen som helst i melkeroboten. Jeg har lav terskel for å ombestemme meg og fjerne kalven, men i de tilfellene hvor det fungerer så fungerer det bra, i hvert fall etter at jeg lærte meg å skille de parene som kan gå sammen fra dem som er i risikosonen. Kalven kan ofte få diarè i løsdrifta også men de drikker så mye melk at de vokser det av seg.

Adskillelsen

Adskillelsen er et kapittel for seg selv. Når kalven er ca. en måned gammel flytter jeg den over i ­kalvebingen på andre siden av fôrbrettet. Den går da sammen med andre kalver, og kan se mora, men får ikke fysisk kontakt. Det blir ofte mye rauting, enten fra kua, kalven eller fra begge. Men det er viktig å understreke at det er veldig stor variasjon. Noen ganger er det bare et forsiktig «mø», andre ganger er det flere dager sammenhengende rauting. Vi er heldige og har ingen naboer i umiddelbar nærhet, for det kan ofte bli litt bråk. Det er veldig ­viktig å si at adskillelssprosessen kan gjøres veldig mye bedre enn det jeg gjør. Dersom man har mulighet for gradvis adskillelse, for eksempel halve døgnet de første dagene, og deretter fysisk kontakt, men ikke mulighet for kalven til å drikke, tror jeg det vil blir mye mindre rauting både fra ku og kalv. Når kalven får nytt miljø, mister mora si og må lære seg å drikke fra melkebar på en gang, blir det en veldig brå overgang for kalven. En viktig for­utsetning for å få til bedre og gradvis adskillelse er naturligvis at kuavdeling og kalveavdeling er i nærheten av hverandre, på samme side av fôrbrettet.

Lære å drikke av smokk

Etter at kalven er flytta må jeg lære kalven å drikke av melkesmokk. Også her er det stor ­variasjon. Noen ganger begynner den å drikke helt av seg selv, ofte må jeg jobbe hardt med den for å få den til å ta smokken etter et par stell hvor den absolutt ikke vil. Og noen ganger vil den ikke ha smokken i det hele tatt, og blir dermed avvent etter en måned. Det går overraskende bra det også.

15 liter melk i døgnet

Når kalven er fjerna så øker kua sin registrerte melkemengde i roboten ganske fort. For egen erfaring har jeg ofte notert ned hvilken dag kalven ble fjerna, og så sammenlikna gjennomsnittlig melkemengde i roboten siste fem dager før adskillelse, mot de første fem dager etter adskillelse (se figur neste side). Da viser det seg veldig ofte at kua øker 15 liter i døgnet, altså at ­kalven drikker 15 liter fra mora ved én måneds alder. Det betyr at kalven drikker melk fra mora for grovt regnet 1 000 kr mer enn den ville gjort hvis den gikk på tradisjonell melkefôring. Jeg verken måler eller veier kalven ved adskillelse, men det visuelle inn­trykket er at noen ganger er de som har gått med mora større enn de som har fått melk fra melkebøtter, mens andre ganger er de like store. Jeg tror ikke det pr. i dag er så veldig god lønnsomhet å la kua gå med kalven isolert sett, men dette er et opplegg som jeg etter hvert har fått til å fungere ganske bra, etter en del prøving og feiling. En positiv bieffekt er at det blir færre kalver i kalvebing­ene, og dermed bedre forhold for dem som ikke går med mora.

Fascinerende å se hvordan kalvene oppfører

Som bonde synes jeg det er ­fascinerende å se hvordan kalv­ene oppfører seg når de går i løsdrifta sammen med kuene. De er nysgjerrige og bruker mye tid på å snuse på alt fra fôret til kuene, drikkekar og kløbørste. De er lekne og hopper og spretter ­mellom båsskiller i full fart med imponerende presisjon. Og i beite­sesongen følger de med ut og napper litt friskt gras. Noen ganger innenfor gjerdet og andre ganger utenfor, men de følger alltid med inn igjen. Selv om det er et betent tema og mye rauting til tider, så er det unektelig ganske koselig å se på ku og kalv som koser seg ute på beite sammen.

Tre viktige ting

Tenk matsikkerhet. Kalven suger ofte fra andre enn mora også. Dersom det er noen som er behandla med antibiotika i flokken så bør helst kua holdes for seg selv, eller alle kalvene fjernes. Hvis ikke er det stor risiko for å få antibiotikarester i melketanken.

Jeg har fortalt om mine erfaringer og tror ikke dette er et system som passer for alle. Fjøsa er forskjellige, kuene er forskjellige, og bonden er forskjellig. Jeg er langt ifra den eneste som har forsøkt dette og det finnes mange måter å gjøre det på. Dersom du vil gjøre noen forsøk på å la ku og kalv gå sammen, så snakk med andre, tenk igjennom situasjonen hos deg, og prøv deg forsiktig fram. Jeg tror forbrukerne vil ha fokus på ku og kalv også i framtida, enten vi liker det eller ei.

Tenk sikkerhet. Ku og kalv sammen skal man ikke spøke med. Årlig skjer det ulykker og også dødsfall knyttet til ku som skal forsvare kalven sin. Sikkerhet for bonden og de som steller dyra er utrolig mye mer viktig enn at kalven skal få gå sammen med kua.