Ku og kalv sammen - en verktøykasse for de som vil prøve
Resultatene fra forskningsprosjektet ku-kalv har resultert i et verktøykasse med praktiske tips.
Forsker ved Veterinærinstituttet
julie.johnsen@vetinst.no
For å være sikker på at kalven får nok råmelk må en enten observere at diingen er effektiv eller å gi kalven råmelk på flaske. Uansett er det viktig å sjekke råmelkskvaliteten med et refraktometer.
Foto: Inger Lise Ingdal.
Interessen for å holde melkekua og kalven sammen har økt betraktelig de siste årene. Enkelte produsenter tester nå ulike systemer på sine gårder. Basert på resultater fra ku-kalvprosjektet har vi satt sammen en verktøykasse med praktiske tips. Ett system vil trolig ikke passe for alle, men kunnskapen vi allerede har kan brukes til å lage et fleksibelt system som kan passe for de som er interessert. Fleksibiliteten vil komme produsenten til gode; lengden på dieperioden, tiden ku og kalv er sammen og dermed hvor mye kalven dier, kan tilpasses individuelle behov.
Tid sammen i kalvingsbingen
Rett etter kalving bør ku og kalv få tid sammen i en kalvingsbinge, 2-3 dager vil ofte være tilstrekkelig. Her skal båndet mellom ku og kalv etableres. Kua sleiker kalven ren og tørr, og kalven skal komme seg på bena. Å sikre at kalven får nok råmelk gjøres enten ved å observere at diingen er effektiv eller å gi kalven råmelk på flaske. Uansett er det viktig å sjekke råmelkskvaliteten med et refraktometer. Er råmelkskvaliteten dårlig (mindre enn 22 prosent Brix), eller kalven ikke dier effektivt, er det nødvendig med tiltak. Slike kalver bør få god råmelk på flaske eller hjelpes til juret for å drikke hyppigere.
Ku og kalv sammen - regulere tilgang
I naturen vil ku og kalv oppsøke hverandre hyppig for å die under de første 1-2 ukene etter fødsel. I begynnelsen bør derfor tiden de får sammen muliggjøre dette. Fri tilgang til å die og å være sammen er forbundet med en tilvekst på over 1 kg/dag. Samværet gir både mulighet til naturlig atferd og positive opplevelser for ku og kalv. Etter hvert vil kalven naturlig oppholde seg mer sammen med andre kalver. Kuas tilgang til kalven kan dermed reduseres noe. For at kalven skal motiveres til å ete kraftfôr og grovfôr kan kalvene oppstalles for seg deler av dagen. Et alternativ er for eksempel at ku og kalv er sammen om natta, men atskilt om dagen. Kalven bør håndteres jevnlig for å sikre tamme dyr. I tillegg vil kalven motiveres til å ete grovfôr og kraftfôr som alltid bør være lett tilgjengelig. I et kalvegjømme kan kalven ha tilgang til slike ressurser uten at kua eter det opp.
Melk i tillegg
Ku og kalv danner et sterkt bånd. Separasjon av ku og kalv kan derfor være forbundet med stress og dårlig tilvekst. En kalv som har fått melk i tillegg mens den diet kua vil, ved separasjonen, allerede ha lært hvordan den skal dekke næringsbehovet med melk. Melka kan gis med automat, flaske, smokkebøtte eller lignende.
Ikke miste mor og melk samtidig
Når kalven skal skilles fra mora er det viktig at separasjon og avvenning ikke skjer samtidig. Dette forhindrer en sterk stressreaksjon hos kalven samt vekststagnering. Kalver som rauter med åpen munn er oftest sultne! En løsning er derfor at separasjonen skjer før avvenningen fra melk.
Fysisk kontakt ved separasjon
Stressreaksjonen til kalven blir betydelig mindre dersom ku og kalv kan ha fysisk kontakt i dagene etter separasjon. Kua vet hvor kalven er, og kalven blir sleiket av kua.
Gradvis avvenning fra melk
Kalven skal bli en god drøvtygger. Når ku og kalv er sammen drikker kalven ofte mye melk, men kraftfôrinntaket vil øke med en gradvis nedtrapping med melk. Når kalven eter godt med kraftfôr, kan kalven avvennes.
Ku-kalvprosjektet ble finansiert over Matfondavtalen, forskningsrådets prosjektnummer 94124.