Avlingspotensialet større enn normavlingene

Gjødslingsnormene som brukes i gjødselplaner er basert på norm­avlinger for de ulike distriktene i Norge. Forsøk ved Nibio sine stasjoner viser at avlingspoten­sialet i grasproduksjon er ­betydelig større enn normavlingene tilsier, men under «virkelige» forhold er det vanskelig å oppnå de samme avlingene som i små ruteforsøk der plantene verken blir utsatt for traktor­kjøring eller jordpakking. Avlingskampene i gras som har pågått i åra 2014-2018 har ­likevel vist at det er stort potensial for å øke avlingene også under normal drift.

Responsen på gjødsling er avhengig av vær og klima i det ­enkelte år

Effekt av stigende nitrogentilgang på avlinger

For å teste hvor stort avlingspotensialet er med økende nitrogengjødsling, anla vi i 2018 forsøk med stigende nitrogengjødsling fra 0 kg til maks 36 kg nitrogen (N) per dekar på eng etablert med timotei og engsvingel i 2017. Forsøkene er lagt ut på Nibio-stasjonene Holt (Tromsø, Troms), Kvithamar (Stjørdal, Trøndelag) og Særheim (Klepp, Rogaland) og er behandlet med fem ulike gjødslingsnivå (se tabell 1). Vi tok prøver av graset på våren da det var ca. 10-15 cm høyt for analyser av N og mineralinnhold. På Særheim og Kvithamar ble forsøkene høstet tre ganger med førsteslått ved begynnende skyting hos timotei (først i juni), andreslått siste uke av juli og siste slått de første ukene av september. På Holt ble forsøkene høstet to ganger (10. juli og 24. august).

Avlinger i førsteårs eng

Vi har ennå ikke fått resultater for nitrogeninnhold og fôrkvalitet i avlingene, og resultatene vi viser er derfor basert på tørrstoff­avlinger. Når vi får disse resultat­ene, kan vi si mer om hvordan sterkere gjødsling påvirker nitrogenbalansen – altså differansen mellom mengde nitrogen tilført som blir ført bort med avling, og hvor mye som blir igjen i røtter og jord.

Figur 1 viser avlingsrespons på gjødslingen på de tre stedene. Det var nesten ikke forskjell i avling mellom N-gjødslingsleddene ved første slått. Dette viser at det var store N-reserver i jorda som ble frigjort etter pløying. Tørkesommeren i fjor påvirket avlingene sterkt på Særheim, spesielt i andreslått der det nesten ikke var vekst på leddet uten nitrogen, og svært lite vekst på de andre leddene. På Kvithamar var det sjøl under den verste tørka, høy avlingsrespons på andreslått ved økende gjødsling. Sjøl om tørka var alvorlig også på Kvithamar, kom det litt nedbør spredt mer jevnt utover i juli og deler av august, før regnet satte inn for fullt. På Særheim kom nedbøren i samme periode i løpet av bare et par dager og rant antakelig bort uten effekt på graset. På Holt var det ikke tørkestress og ingen avlingsutslag for å gjødsle mer enn 21 kg N per daa. Her var det en del legde i leddene med mest nitrogen i 1. slått. Legde kan bidra til reduserte avlinger fordi plantene skygger for seg sjøl.

Gjødslingen påvirket botanisk sammensetning på Holt og Kvithamar, med mest timotei i leddene med sterkest gjødsling, mens engsvingel hadde noe større andel av avlingen på leddene med lavest gjødsling. Tørrstoffprosenten ble også påvirket, med generelt høyest nivå i ledd uten og med lav N-gjødsling og lavest i ledd med mye N-gjødsling.

Mineralinnholdet i ungt gras – diagnose for næringsmangel?

Yara har en analysetjeneste som heter Megalab™, og denne er nå også tilgjengelig for de som ønsker å ta ut grasprøver i sesong. Det anbefales å ta ut en grasprøve når plantene er 15-25 cm høye. Analyseresultatet viser en oversikt over plantenes næringsstatus, om den er tilstrekkelig eller om det er for lite av ulike næringsstoffer.

Avlingsprøvene som ble tatt på ungt gras (10-15 cm høyt) på våren ble tatt for å undersøke om næringsmangel kan oppdages allerede på et ungt stadium i gras. Dette kan i så fall være en måte å sikre en mer riktig gjødsling. 0-leddet som ikke fikk N-gjødsel, var stort sett forskjellig fra leddet med høyest gjødsling på alle mineraler. Likevel var det nesten ikke forskjell i avlingsnivå mellom leddene i første slått. Dette viser at det står igjen en del arbeid før en kan bruke dette som rettledende for gjødsling.

Vær, klima og jordforhold påvirker gjødselrespons

Disse forsøkene viser at responsen på gjødsling er avhengig av vær og klima i det enkelte år samt jordforholdene på stedet. På Særheim der det var sterkt tørkestress var det lite respons på mye N-gjødsel, mens på Kvithamar der tørkestresset var mindre, kompenserte sterk N-gjødsling noe for tørka. Tørkesommeren 2018 viste at det var viktig å tilføre nok gjødsel om våren, da de plantene som fikk minst nitrogen, fosfor og kalium om våren klarte seg dårligst når tørken satte inn for fullt etter 1. slått, mens planter som fikk mer optimal gjødsling om våren responderte med en høyere avling i 2. slåtten. Responsen på slik gjødsling over flere år blir nå undersøkt framover.

Prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôr­produksjon» er finansiert av Forsknings­midlene for jordbruk og matindustri, Yara Norge, Addcon Nordic AS, Agromiljø AS, Animalia, Fiskå Mølle, FK Agri, FK Rogaland Agder, Felleskjøpet fôrutvikling, Norske FK, Nortura, Rogaland Fylkeskommune, Strand ­Unikorn AS, Tine Rådgiving og medlem og er administrert gjennom Norges ­Forskningsråd.