Presisjonslandbruk – handler om økt innsikt

Mange tenker nok på landbruks­maskiner som styres etter satellitt­signaler når man hører om presisjonslandbruk. Begrepet knyttes ofte opp mot avansert maskiner som kan dosere gjødsel, såfrø og kalk gjennom å benytte informasjon fra ­avanserte posisjoneringssystemer.

Samtidig er det mulig å bli mer presis i sin daglige drift uten slike systemer. Eksempler er mer presis tildeling av innsatsfaktorer, regist­rering av avling på skiftenivå og kvalitet på ulike fôrpartier, samt økt effektivitet gjennom analyse av tidsbruk og kjøremønster.

Avlingsnivå viktigst for grovfôrkostnadene

Avlingsnivået er den enkeltfakt­or­en som i størst grad forklarer variasjonen i produksjonskost­nadene for grovfôret, men mange grasdyrkere har liten oversikt over avlingsnivået på skiftenivå. I tillegg har de ikke informasjon om kvaliteten på grovfôret. Liten innsikt i fôrmengde og grovfôrkvalitet er uheldig fordi kunnskap om grovfôret er avgjørende for optimal fôrplanlegging i fjøset, samt riktig bruk av innsatsfaktorer som mineralgjødsel og husdyrgjødsel.

Videre utgjør maskinkostnadene en stor del av produksjonskostnadene i grasproduksjonen. Skal man ­l­ykkes som grasprodusent, bør man jevnlig analysere bruken av maskinparken for å sjekke om den utnyttes optimalt. Grovfôr 2020 avdekket at mange gårdbrukere manglet systemer for å loggføre maskintimer samt egen arbeidstid for ulike operasjoner, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å ­vurdere egen arbeidseffektivitet.

Presisjonslandbruk – nye verktøy er på gang?

Det skjer et digitalt taktskifte innen presisjonslandbruket i disse dager. Felleskjøpet har et mål om å være med på å fremme digitalisering i landbruket gjennom å levere nye innovative produkter til gunstig pris. Høsten 2018 etablerte Felleskjøpet derfor et samarbeid med det svenske firmaet DataVäxt. Investeringen i DataVäxt markerer starten på et teknologisamarbeid som skal levere nye tjenester til norske bønder.

Sentralt i strategien står plan­leggingsverktøyet CropPlan som gir nye muligheter for å styre ­planteproduksjonen på egen gård og som gjør det enklere å ana­lysere arbeidseffektiviteten i eget driftsopplegg. For å registrere effektivitet i arbeidsoperasjoner bør man installere et apparat kalt LogMaster i traktorene som benyttes i planteproduksjonen.

LogMaster

LogMaster er en liten «blackbox» som monteres i traktorhytta og fungerer som en ferdsskriver som samler informasjon fra maskinen, for eksempel posisjon, tid på skifte, motorbelastning og drivstofforbruk. Gjennom LogMaster-programmet har du tilgang til registrerte data og kan se løpende aktivitet på dine maskiner for eksempel riggetid, ved­likehold, transportbehov og arbeid på skiftet. Systemet gjør det også mulig å dele gården i soner, slik at du kan kartlegge maskinbruken og egen arbeidstid fordelt på de ulike områdene som skifte, maskinstasjon, vaskeplass, transportvei til skiftet og så videre. Slik kunnskap kan gi mye informasjon om eget driftsopplegg, og generere ny kunnskap rundt hvordan du kan ­effektivisere egen arbeidstid.

Hvor mye kjører vi egentlig på enga?

Det er nok mange grasdyrkere som føler en uro over antall passeringer man har over jordet gjennom sesongen, for eksempel med tanke på jordpakking. Bildet på neste side stammer fra en korngård på Østlandet som har testet Log­Master, og hvor vi ser alle kjøre­operasjonene i 2018 sammen­fattet i et bilde. Det gir grunn til ettertanke når man ser alle kjøresporene akkumulert gjennom sesongen slik som på kartutsnittet i bildet. Kartet viser passeringer på et skifte med korn gjennom sesongen, men er i høyeste grad relevant også i gras­produksjonen. Profesjonelle ­grasdyrkere med rasjonelle skifter bør derfor kontinuerlig vurd­ere de mulighetene en har for å redusere antall overfarter, samt fokusere på hvordan jordpakking kan reduseres ytterligere.

Faste kjørespor

Med bruk av verktøy som Log­Master kan man avdekke svak­heter i dagens driftsopplegg, og vurdere om det finnes mer hensiktsmessige arbeidsmetoder. En mulighet, som ikke har fått utbredt fotfeste i Norge så langt, er faste kjørespor i enga. Faste kjørespor bør være et langsiktig mål for grasdyrkere som ser potensial i presisjonslandbruk. Ved å velge en mekanisering som går opp på for eksempel ni meter arbeidsbredde, vil man kunne kjøre i de samme sporene hele tiden med mulighet for vesentlig redusert jordpakking.

I praksis betyr dette at enkelte maskiner bør ha arbeidsbredde litt bredere enn ni meter, for å sikre at man effektivt får samlet sammen graset. Både slåmaskin og river bør være litt bredere enn ni meter for at faste kjørespor skal bli en suksess.

• Kverneland sin Butterfly uten crimper er 9,5 meter, og det mener vi er optimalt

• Felleskjøpet leverer en rive som heter 95110C med arbeidsbredde fra 9,3-10,6 meter

• Utstyr for spredning av husdyrgjødsel bør passe med 9 meter spredebredde og mineralgjødsel med 9 meter x 2 eller 9 m x 3.

Lar investeringen seg regne hjem?

Hvis man ser for seg en mekanisering bestående av for eksempel autostyringssystem (AutoTrac), stripespreder, seksjonsavstenging (Geopread) og ni meter butterflyløsning, vil dette koste i overkant av en million kroner i rein investering. Tar man også i betraktning forbedringer i arbeidseffektivitet, transportløsninger og betydningen av økte avlinger som en følge av mindre jordpakking, er det likevel mulig for store grasprodusenter å regne hjem investeringene i en slik maskinlinje. Det bør også være interessant for entreprenører å tilby tjenesten til andre bønder. I dag leveres de fleste nye traktorer med Auto-Trac montert, så det betyr at en viktig brikke i utviklingen mot presisjonslandbruk allerede er i ferd med å falle på plass. Ellers kan AutoTrac Universal (ATU) ettermonteres på alle traktor­er og merker. AutoTrac Universal har følgende funksjoner:

• Full ISObus funksjonalitet – ­styrer/dokumenterer redskapens jobb.

• Styrer etter faste kjørespor

• Seksjonskontroll, det vil si mulighet for kantavgrensning på gjødsling og unngår over­lappende gjødsling.

• Variabel gjødselmengde etter ­tildelingskart.

• Gir eldre maskiner (alle merker) mulighet til å utføre presisjonsoppgaver.