Flere har gjort gode erfaringer

Ideen om bruk av høstrug til beite kommer fra Danmark. Og de siste årene er det flere som har gode erfaringer med et slikt opplegg til melkekyr også i Norge. Høstrugen blir sådd om våren sammen med italiensk raigras. Beitingen bør starte når rugen når buskingsstadiet, det vil si ved en høyde på 10–15 cm. Første beiting kommer ca. fire uker etter såing. Rugen skal beites ned til 3 cm. Gjenveksten er rask, så ny beiting kommer fort. Det er viktig å pusse av mellom hver eller annenhver avbeiting, slik at ikke rugen skyter. Rugen spirer fort, har rask vekst i starten og vil utgjøre storparten av avlingen i første del av sesongen. Utover ettersommeren tar raigraset mer og mer over, og på den måten blir det godt beite fra tidlig sommer til langt på høsten.

Prøvetaking av rug og raigras på beiter i praksis

I et samarbeid mellom Nibio og NLR ble det gjennomført et registreringsopplegg på beiter sådd med høstrug og italiensk raigras. Prøver av rug og raigras ble tatt ut ved starten av tre beiteomganger i løpet av sesongen på i alt ti steder i Sør-Norge og i Nordland. Tidsrommet mellom hver beiteomgang var noe ulikt, og på noen beiter ble det bare tatt ut prøver to ganger.

Som vist i tabell 1 var energi­konsentrasjonen (FEm/kg tørrstoff) meget høy både i rugen og raigraset ved alle tre tidspunkta for uttak. Men det var en viss nedgang i kvaliteten fra første til siste uttak. Innholdet av råprotein var noe høyere i rugen, særlig i første uttak. Det var en sterkere økning i fiberinnholdet i rugen enn i raigraset fra første til siste uttak. Det var små forskjeller i innholdet av fosfor, magnesium og svovel mellom rug og raigras. Innholdet av kalsium var klart høyere i rugen, mens for kalium var det omvendt.

Både rugen og raigraset ble ­analysert for fôrkvalitet ved hjelp av NIR på Løken, med samme kalibrering som gras. For å undersøke om NIR er en god nok ana­lysemetode for rug til beite, ble det analysert ti prøver kjemisk hos Eurofins. Sammenhengen mellom de analysemetodene var veldig god for protein, men mindre god for fiber (NDF). Vi har likevel valgt å presentere NIR-verdiene.

Sortsforsøk med høstrug

Et tysk frøselskap, Saaten Union, bad Nibio om å teste tre høst­rugsorter for bruk til beite. Det ble lagt ut felt på Løken i Valdres, på Særheim på Jæren og på Kvit­hamar i Stjørdal. Det ble sådd 8 kg rug sammen med 2,5 kg italiensk raigras (Macho) per dekar. De tre tyske sortene, Protector, Traktor og Inspector, ble sammenlignet med sorten Herakles, som er solgt av norske frøfirma de siste par årene. Rug og raigras ble simulert beitet med slåmaskin ved 12–15 cm høyde. Stubbhøyden var ca. 5 cm. Ved såing ble det gitt 4 kg nitrogen per dekar. ­Overgjødslingen var tilsvarende 1 kg nitrogen per uke.

Alle tre feltene ble påvirket av ­tørken. Det var feltet på Kvithamar som klarte seg best, og derfor har vi valgt å bare vise resultat fra det feltet.

Det var ingen sikre forskjeller i totalavling mellom sortene på Kvithamar, men i første høsting var avlingen av Protector og ­Traktor omtrent dobbelt så stor som for Herakles, ved senere ­høstinger var avlingsforskjellene mindre (tabell 2). Også i feltet på Særheim var avlingen av Protec­tor og Traktor ved første høsting klart høyere enn for Herakles.

I de tre første høstingene var rugandelen klart høyere for Protec­tor og Traktor enn for ­Herakles (tabell 3). Fra begynnelsen av august utgjorde raigraset en større andel av avlinga enn rugen, og fra september var det bare 10–20 prosent rug. Det var lite ugras.

I prøvetakingen ble rug og raigras analysert hver for seg (tabell 1), men i sortsforsøkene ble det tatt ut én prøve av bestandet. Prøvene analysert på NIR ved Nibio Løken. Energiinnholdet (FEm/kg tørrstoff) var veldig høyt ved første høsting på Kvithamar, og det holdt seg høyt også ved høsting i slutten av juli (tabell 4). Det var ingen sikre forskjeller i FEm/kg tørrstoff mellom sortene ved de tre første ­høstetidspunktene, men den 21. august var FEm/kg noe høyere i Herakles enn i Protector og Traktor. Fiberinnholdet økte mest fra første til andre høsting. Forskjellene mellom sortene var relativt små.

Mulig å oppnå bra kvalitet langt ut i sesongen

Feltet på Kvithamar i 2018 ble nok minst påvirket, og vi har derfor valgt å bare presentere resultat fra det feltet. Grunnlaget for konklusjoner er således begrenset. Totalavlingen ble litt over 400 kg tørrstoff per dekar, og det er ­betydelig lågere enn rapportert fra registreringer i Danmark. Resul­tatene fra prøvetakingen i 2017 og sortsforsøkene i 2018 tyder på at det er mulig å oppnå en tilfredsstillende kvalitet på en beitegrøde av høstrug og raigras langt ut i beitesesongen. Fram til slutten av august utgjorde rugen mer enn en tredjedel av bestandet. Resul­tatene viser tydelige forskjeller mellom rugsortene, spesielt ved første beiting, og dette tyder på at det er aktuelt å ta inn nye sorter på markedet.