Genetiske trender hos NRF
Framgangen i indekspoeng pr. år har fordoblet seg siden 2011.
Avdelingssjef i Geno for FoU og implementering
havard.melbo.tajet@geno.no
Det er viktig å overvåke hvordan NRF-populasjonen utvikler seg for de ulike egenskapene vi driver avlsarbeid på. Ved å beregne gjennomsnitt for indeksene per fødselsmåned kan utviklingen overvåkes slik det er vist i figur 1. Vi ser at framgangen har akselerert fra år 2000 og fram mot 2019, og vi ser når tilnærmet en dobling av hastigheten.
Jureksteriør, fruktbarhet og mastitt har de siste årene vært like stor som for mjølk. Siden 2015 har jureksteriør hatt større framgang i indekspoeng pr. år enn mjølk.
Foto: Elisabeth Theodorsson
Forventer videre akselerasjon
Årsakene til at framgangen har akselerert er mange, og det gjøres kontinuerlig forbedringer i avlsarbeidet. Vi forventer videre akselerasjon i årene som kommer. I 2012 og 2013 begynte vi den første seleksjonen av ungokser basert på genomisk seleksjon (GS). I februar 2016 gikk vi fullstendig over til GS. Da fikk vi en ekstremt sterk seleksjon av eliteokser fordi vi fikk hele okseparken til Geno, med flere årganger av testokser, å velge blant. I 2017 fikk vi GS-indekser for alle hunndyr, både kvigekalver og eldre kuer. Dette førte til at presisjonen økte når vi skulle velge de antatt beste oksekalvene til genotyping. Videre har vi gradvis økt antall genotypa oksekalver fra opprinnelig 3 000 til 8 000. I juni 2017 åpnet vi for at mjølkeprodusentene kunne bestille genotyper sjøl. Det er nå bestilt GS-analyser på 29 000 hunndyr. Det har gitt en betydelig forbedring i utvalget av mødre til okseemner. Betydningen av seleksjon på besetningsnivå vil også øke i årene som kommer som følge av dette. Totalt inngår det nå over 60 000 genotypa dyr i avlsverdiberegningene. Sikkerheten på GS-avlsverdiene er følgelig større i dag enn da GS først ble lansert på NRF.
Utviklinga for hver delegenskap
Når det gjelder evaluering av vektinga i avlsmålet er det interessant å følge utviklinga for hver delegenskap slik det er vist i figur 2. Vi ser at framgangen fra år 2000 har vært størst på mjølk, mens den fra begynnelsen av 2015 er størst for jureksteriør. Framgangen for fruktbarhet, jurhelse og spesielt mastitt har de siste fire årene vært omtrent like stor i antall indekspoeng som mjølk. Det betyr at vi har hatt en periode med en god framgang for flere egenskaper. Dette er de egenskapene som viser høyeste sammenheng med utrangeringsregistreringene i Kukontrollen. Det er derfor grunn til optimisme med tanke på videre utvikling av holdbarheten til NRF. Vi ser at trenden for kjøtt og bein er relativt flat. Det blir spennende å se effekten av økninga av vekta for disse egenskapene framover. Det tar noen år før en vektendring får full effekt.
Økt frekvens av kollethet
Frekvensen av genet for kollethet har økt fra et nivå på litt under 5 prosent på 80-tallet til et nivå på ca. 20 prosent i dag (figur 3). Tallmaterialet er stort sett basert på genotyping av test- og eliteokser fram til fødselsåret 2005, og begrenser seg naturlig nok til mellom 100 og 200 okser per år. Fra 2005 øker genotypemengden med hunndyr og oksekalver fram mot 2015, hvor vi nærmer oss 5 000 genotyper per år. Fra 2015 og fram til og med 2018 er det et langt større antall genotypa dyr hvor hovedtyngden er hunndyr. Fødselsåret 2019 har et lavere antall genotypa dyr og beregnet genfrekvens kan derfor justere seg noe etter hvert som antall genotypa dyr øker. Det er interessant å merke seg at det er ca. sju år mellom hver topp på grafen og dette sammenfaller godt med lengden på generasjonsintervallet for okser under avkomsgranskingsregimet. Med økt frekvens vil det gradvis bli enklere å finne kolla okser, også blant halvsøskengrupper etter horna okser. Kollet genetikk blir sterkere vektlagt i totalindeksen fra og med våren 2019.
Fruktbarhetsdelesjonen kraftig redusert
Genfrekvensen av fruktbarhetsdelesjonen har sunket fra omkring 15 prosent fra fødselsåret 1980 til under 5 prosent i dag (figur 4). Med en frekvens på 15 prosent og tilfeldig paring der en ikke har kontroll på delesjonene vil 2,25 prosent av kalvene – eller retter sagt embryoene – bli homozygote og dø under drektigheten. Med tilsvarende paringsregime vil 0,25 prosent av embryoene dø nå som genfrekvensen er på 5 prosent. Det betyr at med den framgangen vi har hatt er konsekvensen av fruktbarhetsdelesjonene blitt svært liten. Ved bruk av den nye Geno avlsplan vil problemet være neglisjerbart fordi man sikrer at en okse som er bærer ikke kombineres med ei ku som også er bærer. Selv om framgangen her har vært stor, vil vi ved seleksjon av okse- og embryoemner jobbe videre for å fortsette reduksjonen av delesjonen ned mot 0, men vektinga trenger ikke være stor.
Figur 1. Utvikling i gjennomsnittlig totalindeks per fødselsår og måned for alle fødte hunndyr i NRF-populasjonen.
Figur 2. Utvikling fra år 2000 for noen viktige delegenskaper per fødselsår og måned for alle fødte NRF dyr i populasjonen.
Figur 3. Utvikling i genfrekvensen av kollethet blant genotypa dyr i NRF-populasjonen.
Figur 4. Utvikling i genfrekvensen av fruktbarhetsdelesjonen blant genotypa dyr i NRF-populasjonen.