Forbrukertrender og forbrukersignaler
Norsk melkeproduksjon har mange konkurransefortrinn, men nå opplever jeg at rammebetingelsene for produksjonen på flere områder endres. Vi ser dette når det gjelder viktige diskusjoner som klima, helseeffekt av rødt kjøtt og dyrevelferd.
Administrerende direktør i Geno
sb@geno.no
Nye meningsdannere setter premissene og får stor innflytelse. Næringa er nødt til å ta forbrukersignaler alvorlig og gjøre tilpasninger. Samtidig må de endringer som gjøres være kunnskapsbaserte. Her kan det oppstå et dilemma når ethvert forsøk på nyansering eller det å sette ting i perspektiv, oppleves som at vi er bakstreverske. Fra organisasjonspsykologien er det velkjent at oppfatninger og meninger som er basert på følelser, kun i liten grad lar seg påvirke av fakta. Dessverre er det slik at vi leser alt som kan styrke den oppfatningen vi allerede har, og tar avstand, eller unngår å lese, det som kan rokke ved våre meninger. Dette gjelder begge sider i enhver debatt og for oss stiller det store krav til næringas evne til å kommunisere.
Professor Rockström, som har hatt ansvaret for landbruksdelen i Eat-rapporten, framhever både norsk og svensk kjøttproduksjon som bærekraftig da vi utnytter areal som ikke kan benyttes til alternativ matproduksjon.
Offensive tiltak for klimagassreduksjon
Når det gjelder klima så er næringa offensiv på å gjennomføre tiltak som skal redusere utslippene. Dette gjelder mange ledd i verdikjeden, og summen av tiltakene vil definitivt kunne ha stor effekt. For Geno sin del er prosjektet med registrering av metanutslipp og muligheten for å kunne selektere kyr med lavt utslipp, ett av tiltakene. Dette antas å kunne redusere utslippene over en 10-års periode med inntil 20 prosent. Tine, Nortura og NMBU gjennomfører nå forsøk med enzymer i fôret. Dette er forventet å kunne redusere utslipp med fra 30 til 80 prosent. Dette viser noen av mulighetene som ligger i offensive tiltak fra næringa, men når drøvtyggerne står for 4 prosent av utslippene, så hjelper ikke dette hvis ikke andre sektorer også gjennomfører effektive tiltak. Kull, olje og gass står for 70 prosent av utslippene.
Svarer på Eat-rapporten med faglige argumenter
Eat-rapporten er naturlig nok møtt med skepsis fra landbruket og har fått til dels kraftig motbør fra ernæringseksperter. Rapporten setter samtidig et fokus på matproduksjon, noe som bør være positivt for næringa. Professor Rockström, som har hatt ansvaret for landbruksdelen i rapporten, framhever både norsk og svensk kjøttproduksjon som bærekraftig da vi utnytter areal som ikke kan benyttes til alternativ matproduksjon. Dette er et meget viktig poeng, da utfordringen ligger i å brødfø en økende befolkning og samtidig redusere klimautslippene. Rapporten møtes fra næringa med faglighet og dokumentasjon, og det blir meget viktig å få fram de områdene der de generelle betraktningene om globale forhold, ikke stemmer med norsk produksjon. Klarer vi å holde det faglige og nøkterne fokuset i disse debattene, øker det muligheten for at landbruket kommer styrket ut av disse diskusjonene.
Soya en akilleshæl
Så må vi møte dette offensivt gjennom å tilby produkter som differensieres for å imøtekomme ulike forbrukersegmenter og trender. Samtidig som vi bringer kunnskap om hva som bidrar til et sunt og variert kosthold, basert på en bærekraftig produksjon. I denne kommunikasjonen er min opplevelse at vi har en akilleshæl knyttet til import av soya. Selv om denne er GMO-fri, sertifisert og det dokumenteres at den ikke er fra områder der regnskog er ryddet for å gi plass til dyrket mark, bidrar langreist soya til å redusere vår troverdighet knyttet til bærekraft. Det arbeides nå aktivt for å erstatte importen av soya med norskproduserte alternativer. Dette vil være en fordel for klima, bærekraft og for å styrke næringa inn i en framtid med større kamp om ressursene.