Forbedret metode for hornstatus og fruktbarhetsdelesjon
Det er nå gjort en forbedring på metoden for fastsettelse av hornstatus og fruktbarhetsdelesjon, som gir sikrere svar på disse.
Avlskonsulent
anne.guro.larsgard@geno.no
Geno
Avlsforsker
arne.gjuvsland@geno.no
Geno
Avlsforsker
hanna.strolien@geno.no
Geno
Denne kviga står i dag på Store Ree og heter 80039 Amy. Hun er homozygot kolla (KK) og har avlsverdi på 30 (GS).
Foto: Hanna Storlien
Ved genotyping av dyr blir genetisk status for hornanlegg og fruktbarhetsdelesjon til dyret bestemt, og resultatet vist på medlem.tine.no. Det har nå blitt gjort forbedringer i metoden som fastsetter disse statusene, noe som kan ha medført at en del dyr har fått statusendring i Kukontrollen. Forbedret test ble tatt i bruk i uke 8.
Hornstatus
En god del dyr fikk ikke fastsatt genetisk hornstatus med den gamle metoden. Nå har alle genotypede dyr fått definert genetisk hornstatus. Det betyr at mange har gått fra å stå med ukjent hornstatus til å få en kjent status (heterozygot kolla – KH, homozygot kolla – KK eller homozygot horna – HH).
Noen dyr har også fått hornstatusen sin endret. Blant disse er det flest som er endret fra homozygot horna (HH) til heterozygot kolla (KH), og fra heterozygot kolla (KH) til homozygot kolla (KK).
Fruktbarhetsdelesjonen
Alle genotypede dyr har fastsatt status for om de er bærere av fruktbarhetsdelesjonen (Fri eller Bærer). Den gamle testen for fruktbarhetsdelesjon hadde en del svakheter. Den er derfor nå endret til en sikrere metode. Dette har ført til at et betydelig antall dyr har endret status fra «Fri» til «Bærer» og omvendt.
Geno avlsplan hindrer bærer x bærer
I den nye versjonen av Geno avlsplan er det ikke mulig å planlegge kombinasjoner der både ku og okse er bærer. Det betinger at kua er genotypet. Dersom kua ikke er genotypet, blir det sjekket om faren til kua er bærer. I så fall vil ei slik ku ikke bli kombinert med en okse som er bærer.
Ikke feilfrie tester
Det er viktig å merke seg at selv om testene er forbedret, er de likevel ikke feilfrie. Begge testene har en feilmargin på 1–2 prosent. Etter hvert som vi får inn detaljinformasjon om nye okser og embryokviger vil vi gjøre mindre forbedringer i testene. Som følge av dette kan statusen for enkelte genotypede dyr også bli endret i Kukontrollen framover.
Hva er fruktbarhetsdelesjonen?
I 2014 ble det oppdaget en mutasjon på kromosom 12 hos storfe. Mutasjonen er en delesjon, det vil si at det er et sammenhengende område på et kromosom som er borte. Dersom både mor og far til et avkom har denne delesjonen vil det i enkelte tilfeller gi embryodød (vil oppfattes som omløp) eller kasting. Kua vil dermed måtte insemineres på nytt og det tar lengre tid før den er i produksjon igjen. I 2016 var 30 prosent av seminoksene i Geno bærere av fruktbarhetsdelesjonen, og den høye frekvensen ble opprettholdt på grunn av den positive sammenheng med melkeytelse og melkesammensetning. Det vil si at dersom kua er bærer av genet så vil hun trolig ha høyere melkeytelse. Blir ei slik ku inseminert med en okse som er bærer av fruktbarhetsdelesjonen så vil det med 25 prosent sannsynlighet bli et omløp på grunn av embryodød eller eventuelt kasting.
Heldigvis kan vi bruke genotypeinformasjon til å få fullstendig oversikt over hvilke seminokser som er bærere av fruktbarhetsdelesjonen. Etter vi ble klar over at delesjonen eksisterte i NRF-populasjonen har frekvensen av bærere gått drastisk ned. I dag er det svært få seminokser som er bærere av fruktbarhetsdelesjonen, og den vil på sikt forsvinne helt fra populasjonen.