Stoppe opp litt ved årsskiftet

Etter endt sesong og julestyr, er det godt og nødvendig og gå litt inn for landing. Roligere dager, med mer fokus på fjøs og kontorarbeid, samtidig som det er rom for litt tankearbeid. Et år er unnagjort, og et nytt står for døra.

Jeg og vi stopper litt opp ved ­årsskiftet, gir oss sjøl en klapp på skuldra. Det er hvert år en del hendelser en kunne vært foruten, det kan være personlige feil, ­sjukdom i besetninga, uhell i ­maskinparken, utfordringer med været, trøblete politikere, krevende forbrukere og så videre. Uansett så har vi stått gjennom det, tatt godt vare på dyr våre, og gjort vårt beste. Et høydepunkt for meg er årsutskrifta fra Kukontrollen. Det er interessant å ta et ­dypdykk, se på hvor en har lyktes godt, og hvor en trenger å sette inn trykket framover. En ting er sikkert, en blir aldri utlært i dette faget! Vi er heldige som har Kukontrollen, og styringsverktøy gjennom roboten, slik at vi til enhver tid har mulighet til å ha god oversikt. På denne måten, blir ikke årsutskrifta en overraskelse, men kanskje heller en bekreftelse på det du vet og kjenner på ­kroppen. Den er genial å bruke som utgangspunkt, når mål for kommende år skal settes.

Mindre mjølk i år

Her skal det produseres noe mindre mjølk i år enn i fjor, vi leier 30 000 liter i stedet for 50 000. Dette, i tillegg til at forholdstallet er satt til 0,98 i år, gir oss mulighet til å få sortert ut noen dyr med for dårlig jur. Vi har egentlig hele veien vært i stadig økning på mengde, slik at vi har hatt behov for å ha med dyr som ikke holder helt mål. Nå er det allerede sendt noen på nyåret, og i tillegg så kan vi lettere tillate oss å ikke sette på "problemkyr".

Fornøyd med ombygd ungdyravdeling

Vi er stort sett veldig godt fornøyde med resultatene vi ser etter å ha prøvd to sesonger i ombygd ungdyravdeling. Vi har plass til ca. 50 dyr, ikke mer enn vi trenger. Men med ombygging av det gamle båsfjøset, var dyrevelferd, lettere arbeidshverdag og det å imøtekomme krav det mest ­sentrale. Vi har ni binger, hvorav to er fullspalt, og resten har liggeplatter. Det er en fryd å være inne hos dyra, som vi skraper og strør hos to ganger daglig. Vi bruker bra med strø (jeg hevder at det lønner seg på sikt), og de holder seg så rene og fine!

Temperert vatn

I alle bingene har vi drikkekar, til de yngste med flottør. Vi har i ­tilknytning til mjølketanken, ­installert varmegjenvinning. Dette bruker vi til forvarming av varmtvannstanken og oppvarming av drikkevatn i ungdyrfjøset. Det blir en del griseri i drikkekara, kanskje fordi at de henger litt lavt, så de må rengjøres ofte. Vatnet som tappes i karene holder en grei temperatur, det er også godt for frosne bondefingre! Ikke så lett å måle, men vi er sikre på at det er smart med temperert vatn, gjennom at de drikker mer og slipper å bruke energi på å varme vatnet sjøl. En annen fordel er at vi ikke ser blod i urinen hos de yngste kalvene lenger. Vi synes det ­fungerer kjempefint. Det er bare i ungdyrfjøset vi benytter oss av varmegjenvinninga, dels fordi mjølkerommet ligger der, og varmtvannstanken er der. Mjølkefôringa av småkalvene foregår med kalvebarer, med helmjølk som lagres i egen tank med ­kjøling. Det viste seg også og være et godt HMS-tiltak, da det ble mye bedre å være skuldre.

De første åra bar vi all mjølka fra roboten til bingene. Ikke så langt, men over tid ble det stor belastning. Vi fyller tanken og tømmer den i løpet av ca. fem dager, og da vi vasker den før ny runde. Kalvene får mjølk i 8-9 uker, ca. 9 liter, fordelt på 3 fôringer i døgnet. Ved kalving får de så mye råmjølk de vil, opptil 4 liter. De første et til to døgna får kalven gå med mor, og tilbys flaske i tillegg. Etter adskillelse, får de mjølk 4 ganger i døgnet den første uka.

Flytte flere kviger samtidig

Vi ser mange gevinster av den nye oppstallinga, når de kommer over i kuavdelinga i god tid før kalving. Det beste for kvigene, er nok å flytte over flere samtidig. Da har de med seg noen de er vant med, og det blir flere å fordele eventuell mobbing på. Samtidig ser det ut som om de lærer av hverandre når de er flere som er usikre og nysgjerrige. Vi oppdaga fort at dyra har med seg kompetanse som trengs for å takle livet i løsdrifta, når de går på binger fra før. Opplegget med å gå løs, og finne seg mat og drikke er likt i de to fjøsa. Vi har samme drikkekar, samme ete-fronter og fangfonter, og det gjør det trygt. De har også lært seg å gå gjennom grinder og porter, og å bli drevet. Dette er en kjempefordel allerede fra vi skal ha dem ut fra ungdyrfjøset.

Vi holder dem i sykebingen ei tid, dersom vi har kapasitet. Der er det enkelt å fiksere dem, slik de kjenner det fra det andre fjøset, og enkelt å få på halsbånd med brikke, uten at det er farlig for bonden. Aller best er det med de kvigene som synes det er greit å få det gjort hvor som helst og når som helst, bare de får litt ekstra kos. Jeg er alltid skeptisk til klemfaren ved håndtering av dyr som står fast. Jeg mener også at dette er med å gjør terskelen for å gå inn i både fôrautomat og mjølke­robot lavere. For mange ser det ut som om nysgjerrigheten vinner over frykten. Det er flere nå som trenger få runder med assistanse for å gå gjennom roboten, i til­venninga. Jammen er det lettvint med dem som bare går sjøl!

Erfaringer med ammoniakkbehandlet halm

Vi har også så vidt begynt å fôre med ammoniakkbehandlet halm, som vi fikk kjøpt nå i vinter, fra lenger nord i Trøndelag. Vi skal bruke det som supplement til rundballene, og er godt fornøyd med første forsøk. Halve fôrbrettet med halm og andre halvdel med silo. Vi måtte fylle på med mer silo, før halmen forsvant, men de spiste jevnt og trutt av det. Ungdyra fikk bare halm, og det var gøy å se hvor ivrige kalver på rundt halvåret var på dette! De kasta seg over det, mens de eldre klaga litt…

Lysere dager gir arbeidslyst

Med forholdsvis lite snø i området, og fint vær, ble drengen (som altså er mannen min) ivrig på å starte med vedarbeid. Lysere dager og sol gir arbeidslyst! Han har satt i gang rydding i et innmarksbeite som ligger rett ved kufjøset, og som fram til nå har vært brukt til ungdyr. Nå har vi en plan om å dyrke deler av området, slik at vi får mer beite til mjølkekyrne. Det er spennende! Jørgen på 18 år er lærling i maskinførerfaget og ivrig på prosjektet. Vi kan ikke la en sånn mulighet gå fra oss. Og jeg har endelig forstått, at ikke bare har alle «gutter» en drøm om ei gravemaskin, men også en rett til å ha det….! Så nå skal hele gjengen i gang med ­rydding av kvist og å samle vedstranger. Det er utrolig hvordan ­hvilken effekt en lovnad om pølse på bål til lunsj, kan ha, også på tenåringer.

Februar går mot slutten, og vi vet ikke ordet av før det blir våronn, også her på 200 moh….Takk for denne gang!