Ekstensiv drift har skjulte kostnader
Mange gårdbrukere tenker det er lønnsomt å drive et større areal ekstensivt og samtidig spare på innsatsmidler. Et slikt resonnement er opplagt påvirket av AK-ordning, men hvor lønnsomt er det egentlig å drive et større areal ekstensivt, når man tallfester maskintimer, drivstofforbruk, dekkslitasje, eget arbeid, og verdsetter diss postene på lik linje som andre innsatsfaktorer?
Tiltak |
Konsekvens |
|
---|---|---|
Innsparing |
700 dekar kuttes ut x 1,5 timer |
1 050 traktortimer spart |
Investering |
Resterende 700 dekar stelles bedre x 0,5 timer |
350 traktortimer investert |
Økonomisk konsekvens |
700 traktortimer spart x 550 kroner/time |
= 385 000 kroner |
Arbeidstid |
||
konsekvens |
700 traktortimer /37,5 timers arbeidsuke |
= 18 uker innspart arbeidstid |
Ekstensiv drift og lave avlingsnivåer innebærer stort transportbehov samt mange arbeidstimer. Dette innebærer skjulte kostnader som man ofte har et lite bevisst forhold til. Rådgiver Lyder Sund i Innovasjon Norges FRAM-program, presenterte i vinter en analyse der han har analysert status for 40 gårder i Nordland. Her fant han en variasjon i avling fra 200 til 800 fôrenheter per dekar mellom gjennomsnittsproduksjonen på gårdene. En av brukene han analyserte drev fôrproduksjon på 1 400 dekar og hadde en gjennomsnittsavling på 350 FEm/dekar. Gårdbrukeren brukte 1,5 time per dekar gjennom året. I et tenkt tilfelle kunne denne gårdbrukeren viet mer tid til å optimalisere driften på 700 dekar. Hvis gårdbrukeren gjennom økt innsats (2 timer per dekar) kunne hevet avlingsnivået til det dobbelte, 700 FEm/dekar, kan han kutte ut resterende areal og da skjer det noe spennende med effektiviteten (se tabell). Et slikt valg innebærer store muligheter for gårdens driftsresultat – hvis det lykkes. Eksemplet er naturligvis teoretisk, men illustrerer på en god måte kostnadene som oppstår ved å drive store arealer ekstensivt når man vurderer maskinkostnader og verdsetter egen arbeidstid.
Stort potensial i bedre grasdyrking
Den store variasjonen vi ser mellom gårdsbruk i Grovfôr 2020, viser at potensialet i bedre grasdyrking er stort. Arbeider man klokt, er det mulig å iverksette tiltak som kan gi økt arbeidseffektivitet, mer fôr av høy kvalitet produsert på norske ressurser, bedre økonomi og lavere klimabelastning gjennom å utnytte skiftets avlingspotensial bedre. Skal man produsere billigere grovfôr må man ikke bare ha tilstrekkelig maskinkapasitet på kritiske arbeidsoperasjoner som slåing, høsting og husdyrgjødselspredning, men man må også tildele innsatsfaktorer mer presist, registrere avling og kvalitet, samt øke effektiviteten gjennom innsikt i egen tidsbruk og kjøremønster på ulike maskiner. Man kan rett og slett investere seg til billigere grovfôr.