Reportasje

Dobler ayrshirebesetningen – og sper på med NRF

Den finske melkebonden Andreas Johansson satser på ayrshirerasen, men prøver også ut norske gener i SV-innpakning.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Santalahti, Heisala i Finland

  • Sonja og Andreas Johansson

  • To barn på fem og sju år

  • 2 200 dekar eid og leid (800 dekar leid på til sammen fem øyer og av dette slås 500 dekar)

  • 60 melkekyr

  • Avdrått på 9 847 kg EKM

  • Leverer 500 000 liter til meieri

Når vi forteller at gården til Andreas Johansson ligger på øya Heisala en tre kvarters kjøring sørover fra Åbo har den avlsinteresserte kanskje allerede koblet det til den finske ayrshire­oksen 23004 Heisalan Ponnistus som har satt spor etter seg i Norge med 11039 Skjelvan og 11229 Oksjale som de mest kjente ­sønnene. Oksen ble oppdrettet av Andreas sine foreldre. Han mener han har arvet avlsinteressen fra sin mor, og avlsarbeidet på gården har resultert i ti seminokser. Med styreverv både i Faba og VikingGenetics er han med og påvirker avlsretningen for VikingRed. Andreas er svoren tilhenger av de røde kyrne, men må medgi at Holstein øker i Finland.

– Det er for mange som ikke forstår at det er mer enn antall melkeliter som betyr noe

Andreas gir strukturutviklingen noe av skylden. De som skal bygge nye store fjøs drar på ­studieturer til Danmark og Nederland. De tenner på de store ­holsteinkyrne, mener Andreas, og tror de må ha slike for å lykkes i moderne robotfjøs.

– Det er for mange som ikke forstår at det er mer enn antall melkeliter som betyr noe. Klauver og helse er viktig og for meg passer også størrelsen på Airshire bedre. I tillegg er fôreffektiviteten viktig. Dette gjør at det økonomiske resultatet med røde raser er godt.

Andreas Johansson synes bøndene i Finland møter en bra forståelse i samfunnet, men når forbrukerne kommer i butikken velger de private labels hvis det er litt billigere.

Skal doble

I dag er det 60 melkekyr på ­gården, men planene er klare for nybygg med plass til 120 melkekyr og to roboter. Av dagens besetning er 10 kyr Jersey, 3 ­Holstein og 47 Ayrshire. Planen er at utvidelsen i hovedsak blir med ayrshire-kyr. Det blir ingen økning i antall jerseykyr for kona Sonja vil helst kvitte seg med dem. Hun synes de er nysgjerrige, nær­gående og besværlige, kommenterer Andreas med et smil.

Dagens fjøs ble bygd i 1959 og er både trangt og nedslitt. Nybygget på 1 500 kvadratmeter er kostnadsberegnet til 1,4 millioner euro (NOK 13,7 millioner kroner) inkludert de to robotene og nytt ­kalve­fjøs til 100 000 euro (NOK 1,0 millioner) som allerede er bygd. Andreas forteller at han får støtte tilsvarende 40 prosent av de fakt­iske kostnadene pluss lån med rentestøtte (1,8 prosent rente).

Billig areal

Andreas Johansson med bilde av mor til Heisalan Ponnistus øverst og ei søster nederst. Mora ble 150-tonner. Sønnene til Heisalan gjorde det ikke så bra, mens sønnesønnene derimot slo fra seg og Andreas mener det forteller at oksen er avhengig av bruk på de riktige kyrne.

I dag høster Andreas 1 000 til 1 200 rundballer. I tillegg til på ­Heisala høstes graset på fire andre øyer og transporteres hjem med ferga. Med dobling av kutallet må grasarealet utvides kraftig. Andreas har tilgang på 1 200 dekar nytt areal. Siden arealstøtten til grasmark i Finland er 40–80 euro (NOK 392 til 784 kroner) pr. dekar som eier beholder, behøver han ikke betale noe leie. Finland har hatt store nasjonale tilpasninger i sin landbrukspolitikk med miljøavtaler der EU dekker 50 prosent av kostnadene. Men kravet er at graset slås og kjøres bort og støtten gis bare til gårder uten husdyr og ikke gårder med ku. Arealene kan heller ikke pløyes. Støttesystemet går ut om to år og det er usikkerhet knyttet til fort­settelsen. På Heisala får Andreas 45–50 euro (NOK 441–490) pr. dekar i arealstøtte pluss dyrestøtte på 220 euro (NOK 2 156) pr. dyreenhet (ei ku er en dyreenhet). I nord får ­melkeprodusentene støtte pr. melkeliter, og det vil for de fleste utgjøre mer enn dyrestøtten. Hele støttesystemet i ­Finland er delt i to områder; nord og sør, men Andreas legger ikke skjul på at grensen for nord er trukket langt sør slik at melkebeltet i Midt-Finland er omfattet av de gunstigste ordningene. Oppgjørsprisen for melka ligger nå på 37–38 eurocent (NOK 3,63–3,72). I det finske samvirkemeieriet Valio skal overskuddet ligge inne i melke­prisen slik at det ikke er noen etterbetaling.

– Landbruksstøtten har vært bra for å opprettholde mange bruk som ikke er så store, men ulempen er at høy støtte holder prisene nede på finske landbruks­varer, sier Andreas. Varemottakerne vet hva vi får i støtte og utnytter dette til å holde prisene nede.

Andreas sier at hvis det hadde vært et bredere utvalg av norske okser med SV-sæd ville han brukt mer

Avlsprioriteringer

På spørsmål om hva han prioriterer ved valg av seminokser, ­svarer Andreas produksjonsindeks (melk og fett/protein), ­jurhelse og utmjølkingshastighet. Han er også opptatt av eksteriør, men da et funksjonelt eksteriør og ikke utstillingseksteriør.

Betalingen for tørrstoff­innholdet i melka, og da spesielt fett har økt noe, og dette må det tas hensyn til i avlsarbeidet. Men Andreas medgir det er vanskelig i et avlsarbeid der endringer tar flere år før de begynner å gjøre seg gjeldende blindt å følge meierienes prioriteringer hvis de svinger for mye.

Blonde d`Aquitaine på halvparten

Kalvedekken brukes på alle kalvene.

Før Andreas begynte å ta hensyn til at besetningen skal dobles brukte han kjøttfesæd på 50–60 prosent av kyrne. Blonde d`Aquitaine ble brukt fordi krysninger med den rasen gir størst pris­tillegg. Bakgrunnen er ifølge Andreas én eneste forsknings­rapport som viste best utbytte av slike krysninger. Andreas GS-­tester alle kvigekalver og bruker kjønnsseparert sæd på de beste kvigene (unntatt de kvigene som Viking er interessert i å kjøpe oksekalver etter). På de nest beste kvigene og en del av kyrne legges det inn embryo. Embryoene blir kjøpt inn fordi det med dagens fjøs ikke er fasiliteter for å legge til rette for kviger som skal skylles. Prisen er 350 til 450 euro (NOK 3 430–4 410) pr. embryo pluss 60 euro (NOK 588) inkludert kjøring for innlegg som blir foretatt av semintekniker som er godkjent som embryotekniker.

Andreas er eierinseminør men innrømmer at dette ikke er noe han liker å gjøre. Derfor inseminerer han bare 75 prosent selv og bruker tekniker til resten.

Kjøtt er dårligere

Det nye kalvefjøset som ble tatt i bruk fra halvannen måned siden.

Prisene i Finland har vært mindre gunstige for storfekjøtt enn for melk. Oppgjørsprisene for slakt har ligget under Sverige. For et kuslakt betales det 750 til 800 euro (NOK 7 350–7 840), mens en to til tre uker gammel krysningskalv der det er brukt Blonde d`Aquitaine kan selges for 170 euro (NOK 1 670).

For å øke besetningen til 120 kyr må det kjøpes inn en del dyr. ­Prisen for drektige kviger ligger på 1 500 euro (NOK 14 700) hvis en kjøper ei kvige, mens fem kan kjøpes for 5 000 euro (NOK 49 000).

Korn i plansilo

Kyrne fôres med fullfôr med valset korn og mineraler i grunnmiksen og kraftfôr i melkeroboten. I fjøsprosjektet ligger det inne bygging av plansiloer, men Andreas tror de helst vil bli fylt med valset korn. Han kjøper korn direkte fra en kornbonde og leier noen til å valse kornet på gården. Kornet har da en tørrstoffprosent på ca. 20. Da kan han lage en blanding av havre, hvete og mineraler. Med en pris for havren på 19 eurocent (NOK 1,86) pr. kg, 20 eurocent (NOK 1,96) for hvete og 17,5 eurocent (NOK 1,72) for bygg blir dette et prisgunstig fôr.

Og som Andreas sier: – Jeg slipper å så, treske og tørke kornet, og han jeg kjøper kornet fra slipper å blir trukket for transportkostnader.

Det er vanlig å blande inn noe maursyre og propionsyre for å sikre at kvaliteten holder seg under lagringsstabilitet.

Alt grashøstingsutstyr eies sammen med et søskenbarn av Andreas, og de samarbeider om arbeidet. Det er ingen fast ansatte på gården, men Sonja og Andreas får hjelp av hans foreldre Magdalena og Åke.

Russland-embargo og «Putin-ost»

Russland var et viktig eksport­marked for Valio. De fikk avsetning av mye fett i oster og smør som ellers var vanskelig å finne omsetning for i hjemmemarkedet. Derfor sved embargoen i 2014. Mange lastebiler på vei til den russiske grensen måtte snu og produktene måtte selges i hjemmemarkedet. Ost i emballasje beregnet for det russiske markedet fikk raskt navnet Putinost.

Selv om det var et viktig marked mener Andreas også at det var et usikkert marked. Plutselig kunne russerne komme med veterinære krav som var vanskelig å tilfredsstille. Siden melken ble samlet hver dag i Russland, fordi de ikke har kjøletanker på gårdene, nektet russerne en periode å ta imot melk fra Valio som var hentet annenhver dag.

Ser fram til nytt fjøs

Med romsligere forhold, mer plass ved fôrbrettet og bedre komfort for dyrene i et nytt fjøs er Andreas sikker på at han skal realisere langt mer av kyrnes produksjonspotensial. Målet er en avdrått på 11 000 kg. Det mener Andreas er realistisk målsetting for han har kyr som melker 14–15 000 kg. Da Buskap er på besøk en fredag er gravemaskin som skal grave ut tomten ventet på mandag. Det er bare ett lite problem: Andreas er ikke sikker på om at skal bygge der de nåværende fjøsbygningene står eller flytte fjøset noen hundre meter unna der grunnen er mye bedre. Om det er et uttrykk for finsk sindighet skal ikke sies, men Andreas virket ikke synderlig bekymret for at tomtevalget ikke var avklart ei helg før gravingen begynner.

Finlands vakreste melkevei

I dag bor det ti personer på øya Heisala som er ca. sju kilometer tvers over. I sin tid var det seks melkegårder og egen skole på øya. Fiske på isen om vinteren var viktig inntektskilde for bøndene og strømningen en viktig matkilde. På slutten av nittitallet vann Santalahti gård konkurransen Finlands vakreste melkevei. I tillegg til et par kilometer gårdsvei inneholder melkeveien også en fergetur i Pargas vakre skjærgård.

Brukt norske SpermVital-doser

Andreas har brukt sæd av både 11819 Onstad og 10795 Hoøen. Ingen kalver er født ennå, men flere kyr er drektige med norske gener. Han prioriterer de samme egenskapene ved norske okser som de finske og hvis det går ønsker han å bruke okser som gir kollete avkom. Dette både for å slippe kostnaden med avhorningen og fordi inngrepet er omdiskutert i samfunnet. Onstad ­tilfredsstiller kravene han stiller, men Andreas sier at hvis det hadde vært et bredere utvalg av norske okser med SV-sæd ville han brukt mer. Nå tilbys bare en okse om gangen og det er for dårlig. Erfaringene med SpermVital-sæd er gode.

- Mange i Finland bruker SV-sæd på kyr med diffuse og vanskelige brunster. Det gjør jeg selv også og det fungerer veldig bra.

Geno har et godt og tett samarbeide med VikingGenetics om salg av sæd i de nordiske markedene. For Geno sin del er det først og fremst Finland og i en viss grad Sverige som har vært aktuelle markeder de senere år. De mest populære oksene i Finland er 11819 Onstad, 11039 Skjelvan og 11690 Roen. Til sammen er det benyttet ca 10 000 doser SpermVital av disse oksene de siste to årene og ­salget er økende. Salget av NRF i Finland utføres av FABA som er den utøvende samvirkeorganisasjon i for inseminering og salg av sæd Finland. FABA er medeier VikingGenetics.

Andreas Johansson og ansvarlig for det finske markedet i Geno Lars Skramstad er enige om de røde rasenes fortrinn og Geno regner med å øke salget i Finland.